NRK Meny
Kronikk

Hvordan blir au pair-barna?

Jeg tror at au pair-systemet har gjort mer skade enn gavn i det norske samfunnet, skriver denne au pairen.

Barnepass, au pair

Det finnes familier der genuin kulturuveksling finner sted gjennom au pair-ordningen. Men hos andre skaper det en følelse av overlegenhet, skriver kronikkforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO, Colourbox.com

Foto: Bettina Brinkmann / MAXPPP

Det er trist, men sant: Problemene med au pair-ordningen finnes fortsatt, selv om media regelmessig avdekker dem.

Jeg er en av få au pairer som har et godt forhold til min vertsfamilie. Men jeg har hørt om og kjenner au pairer som «jobber» for to familier. Det er fullstendig urettferdig, og det finnes her i Norge. Arbeidsbyrden er ofte overveldende for en au pair som jobber med bare én familie. Hvor tung må den ikke være med to familier?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Kulturutveksling er idealet

Det finnes vidunderlige vertsfamilier der ute, som virkelig behandler au pairene som en del av familien. Som utviser genuin omsorg. Det er familier som fortsatt følger au pair-programmet, som følger idealet om kulturutveksling. Disse familiene ser på programmet som en mulighet for vekst for det unge mennesket de tar inn, og tenker at en dag vil ungdommen reise hjem og bli en verdifull ressurs for sitt samfunn.

LES OGSÅ: Foreslår å avvikle au pair-ordningen

Selv om jeg tror kulturutveksling finner sted, har dette dessverre havnet i bakgrunnen. I virkeligheten er det au pair-ordningen bidrar med, i nesten alle familier, bare billig arbeidskraft.

Samtidig bringer det å invitere noen fra en annen kultur noe nytt inn i en familie, en ny dimensjon. Det gjør familien – særlig barna – åpne for folk med andre bakgrunner. Det er generelt en kulturutveksling som finner sted, og den finner hovedsakelig sted gjennom vertsfamilien.

På noen måter gir dette oss verdifulle erfaringer. På mange måter bidrar vi med vår kultur til vertsfamilien vår. Filippinske au pairer har nok virkelig revolusjonert vårrull-opplevelsen til de skandinaviske hjemmene! Jeg tror at denne kulturutvekslingen har livsvarige effekter og er uvurderlig.

SE BRENNPUNKT OM AU-PAIRER I NORGE: Herskap og tjenere

Billig arbeidskraft er realiteten

Men selv om jeg tror kulturutveksling finner sted, har dette dessverre havnet i bakgrunnen. I virkeligheten er det au pair-ordningen bidrar med, i nesten alle familier, bare billig arbeidskraft.

Hva gjør det med au pair-programmet i sin nåværende form? Jeg tror at au pair-systemet har gjort mer skade enn gavn i det norske samfunnet. Det har bidratt til å skape et samfunn av bortskjemte folk. Ikke bare for de voksne eller foreldrene, men for den oppvoksende generasjonen av barn som vi au pairer tar vare på.

LES OGSÅ: - Au pairer utnyttes på det groveste

Selv om noen foreldre jobber for å holde ungene uavhengige, så skaper det å vokse opp med «hushjelp» en følelse av overlegenhet.

Hvordan henter man et glass vann?

En vanlig scene mange opplever hjemme er at barnet ber om et glass vann, når han eller hun saktens kan hente det selv. Men spør en hvilket som helst au pair: Hun henter vannet til barnet uten å klage.

Au pair-programmet begynner å skape foreldre som er helt avhengige av at husholdningsplikter og oppfostring av barna gjøres av au pairene.

Hva slags voksen blir det barnet til, spør jeg ofte. Og det gjelder ikke bare barna: Au pair-programmet begynner å skape foreldre som er helt avhengige av at husholdningsplikter og oppfostring av barna gjøres av au pairene, i rollen som «barnepiker» og «hushjelper». Foreldre som prioriterer jobb eller sosialt liv framfor å skape barn som er trygge på seg selv.

LES OGSÅ: Jeg - en bortskjemt drittunge?

Jeg vet at programmet har mange sterke sider også. Det har gitt mange unge filippinske kvinner muligheter, både personlig og karrieremessig. Det har også bygget mer harmoniske hjem, der foreldrene – særlig mødrene – er mindre stresset av det moderne arbeidslivets krav.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Kulturutveksling, ikke arbeidskraft

Det jeg har lyst til å påpeke er at det å skape en forandring i hele perspektivet, både for verten og au pairen, er det virkelige målet for programmet. Det skal være for kulturutveksling – ikke billig arbeidskraft. Denne ideen må gjenopplives, ellers vil disse historiene om dårlig behandling fortsette å dukke opp. Fra tid til annen vil det være store nyhetssaker, og så vil det blåse bort igjen og igjen, i en tilbakevendende syklus.

Derfor må vi fortsatt påminnes våre rettigheter og ansvar, både au pairene og foreldrene.

NRK Ytring har valgt å anonymisere forfatteren av hensyn til skribentens selv og de involverte i hendelsene hun beskriver. Et slikt unntak fra våre generelle retningslinjer gjør vi fordi kronikken behandler et viktig samfunnsspørsmål som vanskelig kan belyses på annen måte.