Hopp til innhold
Kronikk

Er den norske pensjonsreformen bærekraftig?

Norge er i ferd med å ta etter Finland i skolepolitikken. Spørsmålet er om vi ikke bør lytte til finnene også når det gjelder pensjon.

pensjonister

Mange norske pensjonister utnytter valgfriheten i pensjonsreformen og tar ut pensjon tidlig. Men hvor bærekratig er denne utviklingen, spør NAVs Ole Christian Lien i denne kronikken.

Foto: Colourbox

Pensjonsreformen har åpnet for en ny type pensjoneringsatferd, der mange velger å starte uttaket av alderspensjon mens de ennå står i jobb. Ferske analyser fra NAV viser at en stor gruppe bruker den nye valgfriheten til å nyte livet som ung pensjonist. Men hvor bærekraftig er denne utviklingen?

Reformen, som trådte i kraft 1. januar 2011, har gitt folk større valgfrihet til å ta ut pensjon når de selv vil. De fleste kan nå velge å starte uttaket fra 62 års alder, og dessuten fritt kombinere pensjonen med arbeidsinntekt. Muligheten for en periode med «dobbel» inntekt har tilsynelatende vært fristende for mange, til tross for at de dermed må belage seg på lavere årlige pensjonsutbetalinger. Nesten halvparten av de som har muligheten til det, har så langt valgt å starte uttaket før 67 år.

Vil nyte pensjonen mens helsa er god

I en ny undersøkelse fra NAV, som ble lagt fram i dag (23. oktober) framgår det at muligheten til å nyte pensjonen mens helsa fortsatt er god, er den viktigste grunnen til at folk som står i jobb tar ut pensjon tidlig. Nesten 9 av 10 svarer at dette motivet hadde betydning.

Valgfriheten som følger med å ta ut pensjonen tidlig ser ut til å være et gode i seg selv.

Ole Christian Lien

Dette viser at pensjonens opplevde nytteverdi for mange er avhengig av helsa. Hvis man tror pensjonen vil gi en større glede de nærmeste årene enn senere i alderdommen – når helsa er dårligere – er det nærliggende å starte uttaket så tidlig som mulig. Usikkerhet om framtidig helse og levealder gjør at det for mange kan framstå som et potensielt tap å utsette uttaket av pensjon. Folk godtar dermed kostnaden med lavere utbetalinger på sikt for å ha en romsligere økonomi som «ung» og frisk pensjonist.

Valgfriheten som følger med å ta ut pensjonen tidlig ser ut til å være et gode i seg selv. Dette ser vi gjennom at mange har forklart uttaket både med at de ønsker å forbruke mer og at de ønsker å spare mer. Tidlig uttak gir altså et utvidet handlingsrom på kort sikt, og det ser ut til å virke attraktivt på mange. Men er det lønnsomt i et lengre perspektiv?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Lønner tidlig uttak seg?

Det finnes ikke noe eksakt svar på dette spørsmålet, men et hovedinntrykk som har festet seg gjennom diverse medieoppslag er at det for mange lønner seg å ta ut alderspensjonen tidlig.

Mer helhetlige økonomiske analyser, blant annet en beregning NAV publiserte i 2012, har kommet til den motsatte konklusjonen: At de fleste er best tjent med å utsette uttaket til de slutter i jobb. Årsaken ligger blant annet i at levealderen i befolkningen fortsetter å øke utover det som legges til grunn i pensjonsberegningen. I tillegg vil man med dagens rentenivå oppnå høyere avkastning ved å la pensjonen stå, enn ved å ta ut og sette pengene i banken.

Foreløpig har likevel mange latt seg overbevise om fordelene ved tidlig uttak. Så lenge folk kjenner konsekvensene av egne valg, er ikke dette nødvendigvis noe problem. Økt valgfrihet var nettopp ett av målene med reformen. Det kan imidlertid se ut til at kunnskapen om enkelte vesentlige deler av reformen bare er litt over middels.

Mer helhetlige økonomiske analyser har konkludert med at de fleste er best tjent med å utsette uttaket av pensjon til de slutter i jobb.

Ole Christian Lien

For eksempel viste undersøkelsen vår at om lag 40 prosent av de som har tatt ut alderspensjonen tidlig, undervurderer hvor stor effekt dette har på de årlige utbetalingene på sikt.

I så fall kan det tenkes at enkelte får seg en kalddusj senere i pensjonisttilværelsen, i form av større nedgang i disponibel inntekt enn hva de hadde regnet med.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Bærekraftig på sikt?

På kort sikt innebærer den nye pensjoneringsatferden økte utgifter på statsbudsjettet og at innsparingseffekten av pensjonsreformen kommer senere enn forutsatt. På lang sikt vil dette derimot jevne seg ut. Flertallet av de som tar ut pensjon tidlig ser dessuten ut til å fortsette i arbeid. Dermed oppnås et av de viktigste målene med reformen: Å sikre at eldre arbeidstakere står lenger i jobb.

Et av de viktigste målene med reformen oppnås: Å sikre at eldre arbeidstakere står lenger i jobb.

Ole Christian Lien

Samtidig er økningen i arbeidsinnsats som vi hittil har sett neppe nok til å sikre bærekraften i systemet på lang sikt. Aldringen av befolkningen gjør finansieringen av velferdsstaten stadig tyngre å bære for de som er i jobb. Finansdepartementets framskrivinger viser at det kan bli behov for betydelige skatteøkninger i framtida om vi ønsker å opprettholde dagens velferdsordninger.

Se til Finland?

I mange andre europeiske land går utviklingen, av grunner som nevnt ovenfor, i retning av høyere pensjonsalder. Norge har valgt en litt annen vei: Stor grad av fleksibilitet, men med insentiver som skal få folk til å velge å bli i arbeid. Foreløpig har økt fleksibilitet og økt arbeidsinnsats tilsynelatende gått hånd i hånd, men kunne bærekraften blitt sikret enda bedre med andre grep?

En ny finsk studie anbefaler å øke pensjonsalderen i takt med levealderen. Ifølge forskerne vil det føre til økt sysselsetting og lavere fattigdom blant eldre, og endringen vil i liten grad påvirke inntektsforskjellene. Norge er i ferd med å ta etter Finland i skolepolitikken, og spørsmålet er om vi ikke bør lytte til finnene også når det gjelder pensjon? I Sverige har man gått enda lengre – der har et offentlig utvalg allerede foreslått å øke den laveste pensjonsalderen i takt med levealderen.

Den debatten kommer garantert også i Norge.