Senterpartiet går frem fra forrige måling til 11,1 prosent og noterer årsbeste på Norstats nasjonale kommunevalgsbarometer for NRK og Aftenposten.
Om oppslutningen faktisk blir en stor og tung dieseltraktor verdig, eller noe mer i nærheten av en leke-utgave, gjenstår selvsagt å se.
Hvis man derimot beregner partiets oppslutning basert på summen av de lokale målingene som så langt er gjennomført i flere av landets kommuner, kommer Vedums parti vesentlig dårligere ut. Nettstedet Pollofpolls beregner en nasjonal tendens på rundt 7 prosent oppslutning for Senterpartiet.
Et valgresultat på 11,1 prosent ville vært Sps nest beste kommunevalg etter 1995. Etter to år med regjeringsmakt, vil det være et godt resultat, selv om det er en nedgang.
En oppslutning på 7 prosent vil være nest dårligst siden 90-tallet.
Nasjonal kommunemåling juni 2023
| Parti | Oppslutning | Endring |
|---|---|---|
| 28,7% | −0,6 | |
| 22,5% | +0,4 | |
| 11,1% | +2,3 | |
| 9,4% | +0,9 | |
| 5,3% | +0,3 | |
| 4,9% | −2,2 | |
| 3,9% | −0,5 | |
| 3,9% | +0,4 | |
| 3,5% | −0,2 | |
| 2,2% | +0,6 | |
| 1,3% | −0,3 | |
| 0,4% | −0,2 | |
| 3,1% | −0,7 |
Akkurat nå er Senterparti-oppslutningen kanskje først og fremst en statistisk utfordring. Jo nærmere vi kommer høstens valgresultat, desto mer vil Sps oppslutning vise oss hvilket av to ulike politiske landskap som er riktige:
Er Sp fortsatt en stor og fin traktor, eller kjørt ned i en grøft i møte med regjeringsmakten?
Hvis Sps oppslutning er mye mindre enn nasjonalt gjennomførte målinger antyder, betyr det at noen andre partier må være større enn målingene viser nå. Særlig Ap. Høyre og Frp mistet velgere til Senterpartiet for fire år siden. Det vil også bety at Sp kanskje er mer utsatt for regjeringsslitasje enn vi til nå har sett.
Hvis Sp faktisk holder en stor, lokal oppslutning – også i de områdene hvor de gikk mye frem for fire år siden – viser det en mer varig endring av det lokalpolitiske landskapet.
Den nasjonale oppslutningen som dukker opp på valgvakens storskjerm i september, er selvsagt viktig, men for Senterpartiet er det maktbasen partiet sitter igjen med i landets kommuner som avgjør valgets suksess.
Forhandlingene om posisjoner og politikk etter valget er viktigere, for erfaringsmessig kommer Sp som sentrumsparti godt ut av slike forhandlinger. Om flertallet i kommunestyret vipper fra rødt til blått, trenger det ikke ha noe å si for Senterpartiets gjennomslag og påvirkning.
Derfor er det faktisk ikke bare størrelsen det kommer an på for Senterpartiet.
Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet må bruke valgkampen godt. Til sammen har regjeringspartiene 286.000 velgere fra 2019 på gjerdet.
Å skulle overbevise 2860 velgere om dagen frem til valget er ingen liten jobb for en regjering som over tid har slitt med omdømmet og velgertekket.
De 38.000 velgerne som har gått til Høyre vil det også være nyttig for regjeringspartiene å få hentet tilbake. Det kan akkurat nå virke som en mer krevende jobb. Samtidig kan det snu fort for Høyre når valgkampen spisser seg til over sommeren.
Støre og kjernevelgerne
Arbeiderpartiets interne lykke over landsmøtet har foreløpig ikke smittet over på velgerne.
På denne enkeltmålingen holder både Ap og Sp bedre stand lokalt enn nasjonalt.
De to partiene har mange lokale ordførere som har profilert partiene på lokale saker over tid. Det er åpenbart en fordel som kan underbygge at regjeringspartiene kan gjøre det bedre når det er kommunestyrevalg enn ved et stortingsvalg.
Ser man på Aps regjeringsslitasje er det grunn til å merke seg at Ap-velgere går til Høyre i større grad når det er snakk om stortingsvalg enn kommunestyrevalg. For Aps storbyvalgkamp kan dette minimere tapet, dersom trenden står seg.
Arbeiderpartiet fikk sitt dårligste kommunevalg noen gang for fire år siden. Årsaken til dette var blant andre at Ap mistet kjernevelgere. Kun 59 prosent av Aps 2015-velgere stemte på partiet i 2019, ifølge velgerundersøkelsen. Ap har like lav lojalitet på målingene vår nå, og da fra et lavere utgangspunkt med færre velgere i 2019 enn i 2015.
Aps mobilisering av kjernevelgere er for dårlig til å gjøre en godt valg. Partiet bør målrette valgkampbudskapene sine for å nå ut til veldig definerte grupper, skal de han sjans til å vokse.
Solberg og kannibalene
Fra buss-sete på valgkampturné sier Erna Solberg til NRK at hun frykter kanibalisering på høyresiden. Frykten er velbegrunnet i storbyene som jo er viktige for Høyre. Partiet må se på en fragmentering av ulike småpartier særlig på borgerlig side og/eller i tydelig opposisjon til Ap-styret lokalt og nasjonalt.
Industri- og Næringspartiet, Norgesdemokratene, Pensjonistpartiet, Folkets parti FNB, Konservative, Bergenslisten, Kleppe-lista og andre lokale lister vil kunne endre bildet på borgerlig side i de største byene i landet.
Velgermessig er dette en utfordring for Frp som nok vil tape flere stemmer enn Høyre målt i oppslutning.
Men gitt at Høyre overtar styringen av flere storbyer, er det Høyre som kan sitte med utfordringen å samle en mer fragmentert borgerlig side. Å få et styringsdyktig flertall kan bli mer krevende.
Industri- og Næringspartiet gjør sin beste måling nasjonalt hos oss med 2,2 prosent oppslutning. I januar fikk partiet 1,2 prosent oppslutning.
Høyre har hentet 250.000 velgere siden forrige kommunestyrevalg.
Det er til å forstå dersom Høyre frykter å være for tidlig i form, Hvor mange av disse velgerne som både dukker opp på valgdagen og faktisk velger å putte Høyre-seddelen i stemmeurnen er for tidlig å si. 172.000 av de nyrekrutterte Høyre-velgerne stemte ikke for fire år siden.
Forspranget er bare et forsprang.
Seieren er 101 dager unna, for dem som kan innkassere den.
- Partienes oppslutning ved stortingsvalg:
- Ap 18,7 (-1,4), Frp 13,4 (+2,8), Høyre 31 (-1,6), KrF 2,9 (-0,9), Rødt 6,6 (+1,2), Sp 7,1 (+0,3), SV 7,4 (-1,1), Venstre 4,6 (+0,9), MDG 3,2 (-0,1), INP 3,3 (+1,4) Andre 1,8 (-1,5)
