Hvor mye mindre penger har du brukt den siste uken?

Den virituelle vinkvelden er det perfekte bildet på det som skjer i norsk økonomi akkurat nå.

Virus Outbreak-Virtual Happy Hour

HAPPY HOUR: Dette bildet viser en digital happy hour i Nashville, Tennessee i USA, et eksempel på hvordan mennesker verden rundt finner nye måter å sosialisere på.

Foto: Jamie Lee Finch / AP

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Det som er bra, er jo at jeg aldri har brukt så lite penger som nå.

Fem ansikter med hvert sitt vinglass, i hver sin rute, gjennom PC-skjermen lørdag kveld. Samtalen handler om korona.

Korona-smitte, korona-symptomer, korona-stengte skoler, korona-permittering, korona-påske og privatøkonomi i koronaens tid.

Sistnevnte er eneste gladsaken på agendaen.

Kraftig brems

Skjønt, den er jo egentlig ikke det – den heller:

For hvor mye mindre penger har du brukt den siste uken?

Hvor mye mindre har du fått gjort på jobb- hvis du fortsatt har en?

Den virituelle vinkvelden er det perfekte bildet på det som skjer i norsk økonomi akkurat nå.

Vi har hverken trengt å betale 150 kroner for et glass vin, kjørt taxi eller kjøpt en ny bukse.

Kuttet i vårt personlige forbruk, og færre effektive kontortimer på hjemmekontoret, illustrerer hvorfor norsk økonomi akkurat nå bremser kraftig.

Enorm tilpasning

Beslutningen om å stenge skoler, barnehager og en del tjenester ble tatt ut fra en smittefaglig vurdering, ikke en økonomisk vurdering.

Stengingen, sammen med setningen «kraftigste tiltakene i norsk fredstid», har ført til en enorm tilpasning i privat sektor.

Vi har sett en lojal dugnadsånd, der effekten på økonomien har blitt veldig kraftig:

Veksten i fastlandsøkonomien kommer til å falle med 1 prosent i 2020. Anslaget er dermed 3,5 prosentpoeng lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2020, og de isolerte effektene av smitteverntiltakene kan anslås til 2,75-3 prosentpoeng, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.

Ifølge de samme beregningene kan det bli enda verre for bransjene som rammes hardest, spesielt der aktiviteten blir helt stengt ned.

På toppen av dette vil høy usikkerhet og lavere aktivitet føre til at forbruk og investeringer blir utsatt.

Halvparten er forbruk

Privat forbruk er svært viktig for norsk økonomi, og står for rundt halvparten av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Over 80 prosent av økonomien vår er tjenester.

Tjenestene innebærer ofte sosial kontakt, og når tiltakene har vært å stanse sosial kontakt er det mye som forsvinner helt eller delvis.

Nøyaktig kronebeløp på hvor mye som nå går tapt er vanskelig å vite, og kommer helt an på hvor lenge smittetiltakene varer.

Per i dag vet vi ingenting om hvor lenge Norge kommer til å være stengt.

Endrer adferden vår

Og selv når tiltakene trekkes tilbake har vi på kort tid endret adferden vår.

Når vi endelig kommer oss til frisøren igjen, klipper vi bare litt mer hår – vi går ikke én gang ekstra.

Noe oppdemmet behov vil det jo selvfølgelig være. Hadde du tenkt å kjøpe ny bil nå før sommeren, kan det hende at du fortsatt gjennomfører det kjøpet i august – hvis du har beholdt jobben.

Enorme milliardbeløp

Økonomene Torfinn Harding, Magne Mogstad, Andreas Moxnes og Kjetil Storesletten skriver i et innlegg i DN søndag at 530 milliarder kroner i verdiskapning vil forsvinne dersom tiltakene varer i seks måneder.

Det kommer i tillegg til at myndighetene foreløpig planlegger å bruke 280 milliarder kroner i tiltakspakker for å motvirke nedturen i norsk økonomi.

Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 223 200 søknader om dagpenger, hvorav 206 000 gjelder dagpenger ved permittering.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sa på Dagsrevyen fredag at det er kommet en dagpengesøknad i sekundet – døgnet rundt.

Tallene er forventet å stige så lenge tiltakene er på plass.

Ingen jobb i andre enden

– Fortsetter det slik er det ingen av oss som har en jobb i andre enden, sier en jeg treffer på tur i nabolaget.

– Jeg har holdt på med permitteringer hele uken, det er helt uvirkelig, sier en annen.

– Butikken min er stappfull av varer. Det er ingen innom. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre, sier en tredje.

Sjokk og usikkerhet

For mange har det kommet som et sjokk å se hvor raskt økonomien stopper opp, hvor raskt man blir permittert og hvor raskt det blir vanskelige å betale regninger.

Mange var uforberedt på hvordan hvordan dette kom til å ramme lommebøkene våre.

Selv Finansdepartementet vet ikke hvordan dette kommer til å se ut om noen måneders tid.

Kostnadsanslagene deres er basert på at de strengeste smitteverntiltakene opprettholdes i to måneder, for deretter gradvis å vende tilbake til det normale.

Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut. Anslaget om to måneder er ikke basert på en helsefaglig vurdering, men satt som en teknisk forutsestning for at departementet skal kunne ha noe å regne nå.

Betydelig usikkerhet

«Det er betydelig usikkerhet rundt mange av de angitte anslagene. Hvor store de økonomiske kostnadene blir, vil i stor grad bli avhenge av hvordan det økonomiske bildet utvikler seg. Antall permitterte og arbeidsledige vil ha særlig stor betydning. Slik situasjonen er nå, er det svært usikkert hvordan utviklingen vil bli. Det videre forløpet avhenger blant annet av smitteomfanget og hvor lenge de strenge smitteverntiltakene må opprettholdes», skriver Finansdepartementet.

Stemningen er trykket. Usikkerheten rår. Alle stiller meg det samme spørsmålet.

På Messenger, på Snap, på tekstmelding og på Instagram. Døgnet rundt. Valget av formidlingsplattform er ulike, måten vi rammes på er forskjellig - men spørsmålet er likt:

Hvor lenge kan dette vare?

Sist oppdatert: 27. mars
Sist oppdatert: 27. mars