Denne replikken er et svar på kulturminister Torhild Widveys kronikk Derfor deltar jeg ikke i debatten om Handke.
Thorhild Widvey varslet tidlig som kulturminister at hun vil gjennomføre en såkalt frihetsreform for kulturfeltet. Foreløpig oppleves nok denne friheten mer som en tvangstrøye.
Eksemplene begynner å bli svært mange.
I sitt første statsbudsjett kuttet hun 32,5 millioner til norsk film. Samtidig varslet hun en gjennomgang av filmfeltet. Reduksjonen betyr reduserte ambisjoner og færre produksjoner. Dette fikk produsent John M. Jacobsen til å uttale at «Det er som å dolke noen i ryggen for så å sette ned en komité for å utrede hvor vondt det gjør.»
Konfrontert med kritikken uttaler Widvey: «Bransjen har oppnådd mye. Økningen i antall norske filmer har imidlertid vært så sterk at jeg ikke tror det skader med et litt redusert volum neste år, f. eks. en film eller to færre.» Dermed har hun i realiteten sagt at hun ønsker færre filmer og gitt en klar negativ styring av filmfeltet.
Kutt i Kulturfondet
I samme budsjett foreslo hun å kutte 62 millioner kroner til Kulturfondet, for så å varsle en gjennomgang av Kulturrådet. Rådsleder Yngve Slettholm uttalte at «Dette er uforståelig hvis vi skal se på hva som står i regjeringserklæringen. Der står det at de ønsker nettopp å satse på det frie feltet og frilanserne. Slik budsjettet ser ut nå, er det kun i det frie feltet det kuttes. De faste institusjonene går fri fra kutt.»
Widvey kutter altså i feltet hun virkelig har en armlengdes avstand til, mens hun flyttet to kor nærmere seg ved å gi dem direkte statsstøtte med sju millioner tatt fra nettopp Kulturfondet. Widvey svarte slik på kritikken: «Jeg vil ta [armlengdes?] avstand fra alt pratet om kutt» (undertegnedes tilføyelse).
Flere kutt fulgte i budsjettet, blant annet i mediestøtten, som har som funksjon å bidra til en mangfoldig og uavhengig presse.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Fingrene fra fatet
Virkelig snubling ble det da museumsdirektør i Trondheim Kunstmuseum, Pontus Kyander, i vårprogrammet for 2014 kalte Fremskrittspartiet et «farlig nasjonalistparti». Etter at Fremskrittspartiet reagerte på dette, tok Thorhild Widvey selv en telefon til styrelederen ved Museene i Sør-Trønderlag, Rasmus Brodtkorp, for å forhøre seg om saken.
Etter mange dager med kritikk mot det som ble opplevd som en innblanding fra statsrådens side, kom det en slags innrømmelse fra kulturministeren i Stortingets spørretime onsdag 26. februar 2014: «Som jeg også sagt i media, så lærer jeg hele tida, og jeg skal tenke meg godt om før jeg tar en telefon til en styreleder i framtida.» Hun prøvde med andre ord å lære seg at armlengdes avstand betyr å holde fingrene fra fatet.
Hodet i sanden
Siste sak ut er årets tildeling av Den internasjonale Ibsenprisen til Peter Handke. 20. mars skriver Widvey følgende på Twitter:
Da debatten om Handkes politiske syn blusset opp, ville ikke Widvey lenger mene noe om prisen. På NRK Ytring skriver hun: «Jeg mener det er viktig å markere at juryen er uavhengig av myndighetene selv om den er oppnevnt av Kulturdepartementet. Hvis jeg hadde svart hvorvidt jeg syns det er riktig å gi prisen til Handke, ville dette ha vært en innblanding i en kunstnerisk vurdering. Dette tilligger juryen og juryens kompetanse alene.»
Problemet er bare at hun allerede har kommentert prisen, i overnevnte twittermelding. Men når det kommer kritikk, stikker hun hodet i sanden. Jeg forsøkte å gi henne et velment råd om at hun, hvis hun virkelig ønsker armlengdes avstand, bør vurdere om andre skal oppnevne jury for prisen (Kulturdepartementet har både opprettet prisen og oppnevnt jury). Dette kaller hun i samme kronikk «forvirret». Mon det ...
Angrep på NRK
Stadig kommer høyresidens politikere med angrep på NRK og forslag om å kutte i lisensen. Sist ute var Høyres Kårstein E. Løvaas, som i forrige uke foreslo kutt i NRKs økonomi og tilbud. Det hevdes at NRK er en trussel mot mediemangfoldet, og at NRK må konsentrere seg mer om "kjerneoppgavene" og mindre om de store publikumssuksessene.
Jeg er helt uenig. En sterk allmennkringkaster er en forutsetning for et sterkt mediemangfold. Det viser også internasjonale erfaringer. Og NRK bør etter mitt syn både presentere en bredde i tilbudet og knytte folket sammen.
Problemet for høyresiden er at de kutter i lisensen uten å være ærlige på hvor de ønsker at kuttene skal komme. Slik sett gjemmer de seg bak egne kutt og overlater til styret i NRK å ta ansvar for kuttene. På dette området demonstrerer høyresiden meget effektivt at de har armlengdes avstand til sine egne kutt.
Mangel på ambisjoner
Begrepet «armlengdes avstand» er kulturministerens eget mantra. Arbeiderpartiet har en mer samarbeidsvillig tilnærming.
Vi har store ambisjoner på vegne av kulturen. Vi vet at kulturen, i tillegg til en enorm egenverdi, har stor betydning for våre liv. Derfor er vi opptatt av at kulturen skal komme alle til gode.
Vi snakker ikke om avstand, men om nærhet. Nærhet til livet, til hva vi er som folk, og forståelse av hva som binder oss sammen. Widveys avstand minner mer om mangel på ambisjoner, manglende vilje til å satse og en uprinsipiell holdning til hva hennes rolle som kulturminister er.
