Replikk

Hvor alvorlig tar OUS brudd på god forskningskultur?

Når det i årsrapporter påpekes alvorlige systemproblemer i enkelte forsknings-grupper er det grunn til å stille spørsmål ved alvoret i OUS-ledelsens forsikringer.

BAKTERIER

Smeland og Utne skriver videre: «Forskning er en utpreget konkurransearena..». Dette er en viktig erkjennelse som har implikasjoner, skriver forfatterne i et svar til ledelsen ved Oslo Universitetssykehus.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters Creative

Smeland og Utne forsikrer i sin Replikk 24.11. at OUS-ledelsen tar forskningsetikken på «ytterste alvor», og viser til et sett av styrende dokumenter for forskningsvirksomheten og en ditto kursportefølje.

Dette synliggjør en kontorholdning til problemet vi mener ikke er tilstrekkelig for å sikre at alle forskere ved OUS følger spillereglene.

De eksempler på regelbrudd vi viser til er ikke påstander hentet fra løse luften, de speiler en virkelighet ved OUS som er dokumentert og som Forskningsombudet har redegjort for i sine årsrapporter. Når det i årsrapport etter årsrapport påpekes alvorlige systemproblemer i enkelte forsknings-grupper, uten at ledelsen tar affære, er det grunn til å stille spørsmål ved alvoret i Smelands og Utnes forsikringer.

For konkurransearenaer er regelmessig gjenstand for uregelmessigheter (juks).

I vår kronikk viste vi til et eksempel på «interne spilleregler» som i dag er i bruk ved OUS, som forskerne og stipendiatene i gruppen må underskrive på, og som gir gruppe-lederen all makt i spørsmålet om medforfatterskap og eneretten hva angår innsending av patentsøknader. Er det en regelpraksis Smeland og Utne finner å kunne forsvare?

Smeland og Utne skriver videre: «Forskning er en utpreget konkurransearena..». Dette er en viktig erkjennelse som har implikasjoner. For konkurransearenaer er regelmessig gjenstand for uregelmessigheter (juks). Mange av forskerne i forskningsmiljøene ved sykehusOUS er svært kompetitive. Og for å lykkes må man være det. Det fordrer imidlertid kontinuerlige krav til forskerens redelighet.

Mange av forskerne i forskningsmiljøene ved OUS er svært kompetitive.

Leders (ofte professors) forskningskultur-skapende evner vil ofte stilles på etiske redelighets-prøver. Makt-asymmetrien mellom leder (professor) og for eksempel PhD kandidat, og ofte også mellom leder og postdok forsker, er stor og kan være fristende å utnytte, misbruke, ikke minst i forhold til det som er påpekt ovenfor, medforfatterskap og patentrettigheter.

Til sist: Smeland og Utne understreker viktigheten av «at systemet sikrer uhildet vurdering av både stipendiater og etablerte forskere ved beskyldninger om uredelighet». Det er en prisverdig holdning. Vår erfaring fra flere saker hvor forskere ved OUS er involvert, er imidlertid at OUS-ledelsen ikke følger opp denne holdning i praksis.

FØLG DEBATTEN PÅ Facebook OG Twitter