HVIS JEG VAR STATSMINISTER
NRK Ytring har bedt seks kjente norske mennesker skrive hva de ville gjort hvis de var statsminister.
Jeg blir av og til spurt om hva jeg ville gjort hvis jeg fikk styre og bestemme over landets politikk. Vi har mange utfordringer å ta tak i her i Norge også, til tross for vår velstand. Som tidligere toppidrettsutøver ville jeg slått et slag for folkehelsen. Det fokuseres altfor lite på den daglige helsen til nordmenn. Studier viser at vi er en av de fysisk slappeste befolkningene i Europa, men vi tror selv vi er blant de sprekeste.
Selfie i treningstøy
Vi kjører bilen fram til treningssenteret, tar heisen opp, – og sitter på en maskin av et eller annet slag. Vi er også veldig opptatt av å vise andre at vi er aktive ved å ta en selfie. Vi tar bilder av maten vi spiser og går ofte i treningsklær for å se sporty ut. Vi er mer opptatt av at andre skal tro vi er spreke og aktive enn å faktisk være det.
Nordmenns fysiske form blir dessverre bare dårligere og dårligere og flere av oss får livsstilssykdommer. Dette skjer til tross for at levealderen vår har økt. Hva skyldes egentlig dette? Medisinske framskritt har hatt stor betydning. Vi lever lenger, men kanskje med dårligere livskvalitet?
Folkehelsearbeidere uten jobb
Vi har høgskoler som utdanner stadig nye folkehelsearbeidere som kunne bidratt positivt. Men få av disse finner en relevant jobb. Et søk på internett viser at vi har minst 9–10 studiesteder i Norge som tilbyr folkehelseutdanning på minimum bachelornivå.
Jeg har en datter med en mastergrad i folkehelsevitenskap, men hun er fortsatt uten jobb, ett og et halvt år etter ferdig studium. I et brev til helseministeren fortalte hun hvor vanskelig det er for folkehelsearbeidere å finne relevante jobber. De har heller ingen yrkestittel. Men ingenting har skjedd i saken.
Hvis jeg var statsminister ville jeg sørget for at vi jobbet mer med sykdomsforebygging. Det er veldig dyrt for samfunnet å «reparere sykdom», samt å ha folk sykemeldte eller på rehabilitering.
Obligatorisk trim med lønn
Det er billigere å fokusere på forebyggende helse. Derfor ville jeg tilrettelagt for sykling til og fra jobb. Da er det nødvendig å lage flere, bedre og tryggere sykkel- og gangveier. Jeg ville også gjort det billigere å reise kollektivt, og jeg ville økt bompengeavgiften i rushtiden.
Vår nye generasjons helse er viktig. Jeg ville innført 60 minutters obligatorisk daglig fysisk aktivitet i skoler og barnehager. På arbeidsplasser ville jeg innført 60 minutter aktivitet med lønn i løpet av uka.
Jeg ville også fremmet lavterskeltilbud for barn og voksne som ikke har mulighet til dyre fritidsaktiviteter. Dårlig helse i dagens samfunn følger ofte klasseskillene. Derfor er slike tiltak viktige. Her er det også viktig å få ned antallet arbeidsledige.
Frukt og grønt ved kassa
Jeg ville gjort sunn mat billigere og økt prisene på mat som inneholder mye salt, sukker og ugunstig fett. Jeg ville lagt press på butikkene slik at de plasserte frukt og grønt ved kassa i stedet for godteri. Og tilsvarende at godteri og usunne varer ble plassert lengst inn i butikken.
Jeg ville økt prisen på snus og tobakk. Jeg ville strammet inn røykeloven enda mer slik at røyking på uteserveringer og andre offentlige plasser utendørs ble atskilt fra ikke-røykere.
De fleste mennesker vet at røyking er uheldig for helsen. Tilsvarende vet de fleste også at fysisk aktivitet er viktig og hva som er sunn mat. Men til tross for dette er det så altfor mange som ikke bryr seg døyten om dette.
Politikere tør ikke
Titusenkronerspørsmålet blir da hva vi kan gjøre for at de dette virkelig angår skulle bry seg. Vi må tydeligvis «tvinges» til de rette valgene. Som "statsminister for en dag" ser det for meg ut til at upopulære politiske vedtak og reguleringer må til for å «berge» folkehelsen og for å hindre at helsevesenet bryter totalt sammen. Slike dramatiske vedtak er det til nå ingen politiske partier som har turt å ta.
Det er jo alltid et neste valg som er viktigere.
