NRK Meny
Kronikk

Hvilke verdier vil de styre etter?

Da Erna Solberg anbefalte oss å ikke stille spørsmål ved fellesnevneren for et Høyre-Frp-samarbeid, var det kanskje et uttrykk for at hun ikke ønsker å snakke så mye om det.

Erna Solberg og Siv Jensen

Høyre og Frp er klare for å regjere sammen. Men på hvilket verdigrunnlag? Jonas Gahr Støre etterlyser svar fra Erna Solberg og Siv Jensen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I Debatten på NRK 25.4 sa Erna Solberg at det var en feil av henne i 2005 å utfordre Arbeiderpartiet på hva som ville skje med Norge hvis SV kom i regjering. Folk ble ikke skremt. Så hun ga oss råd om å ikke gjøre samme feilen nå, det vil si; vi burde ikke skremme velgerne med Frp i 2013.

Jeg er enig. Velgerne lar seg ikke skremme. La oss heller ta debatten om verdigrunnlaget bak regjeringsalternativene. Velgere ser ikke bare på enkeltsaker. Hvor vil vi med samfunnet vårt? Hvordan tar vi Norges muligheter i bruk? Hva mener vi med felles ansvar? Hvordan skal vi motivere hverandre til å løse morgendagens oppgaver?

Hvilke verdier?

Høyre og Frp er klare for å regjere sammen. Det vil si at de åpner for et regjeringsgrunnlag som skal hente sin forankring et sted til høyre for Høyre. Når

Når de blir spurt om å utdype politikken i skjæringspunktet mellom dem, så henviser de til at det er valgresultatet som avgjør.

Jonas Gahr Støre, helseminister

de blir spurt om å utdype politikken i skjæringspunktet mellom dem, så henviser de til at det er valgresultatet som avgjør. Det blir vi ikke klokere av.

Jeg spør ikke her om hvordan Høyre og Frp vil forene motstridende syn på økonomisk politikk, klima, bistand, innvandring, eldreomsorg, kultur og utenrikspolitikk, selv om de alle er politiske hovedsaker. Det jeg etterlyser er en avklaring av verdigrunnlaget, fellesnevneren for politikken. Det er viktig. Det handler om en regjering som tar valg hver dag, hele uka, hele året.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Populistisk

Om Høyre og Frp får flertall, blir det første gang i vår del av Europa at et konservativt parti, planlagt og overveid, inviterer til forpliktende samarbeid med et stort populistisk høyreparti. Vi kjenner Høyre i regjering, med en politikk brynet på sentrum. Hva blir politikken brynet på Frp?

Hva blir metoden når Frp vil drastisk redusere offentlig byråkrati, hvem skal ut og hvordan skal de ut?

Jonas Gahr Støre, helseminister

Frp kan ikke uten videre settes i bås med grovere, populistiske søsterpartier i Europa. Det er mer moderat, mer norsk. Men Frp er gjenkjennelig populistisk, gjenkjennelig uforutsigbart og gjenkjennelig i å la politikkens vei følge misnøyens spor.

Siv Jensen gjentar det hun sa før valget i 2009; med Frp i regjering blir det markedstenking på alle nivåer. Det er mye markedstenking i det norske samfunn. Hva betyr det å innføre det på alle nivåer? Hva ser de for seg i sektorer der markedstenkingen i dag ikke er enerådende, som i helse og omsorgssektoren? Hva betyr det at vi skal være «kunder» på sykehus? Hva med utdanningssektoren? Politi og forsvar? Hva blir metoden når Frp vil drastisk redusere offentlig byråkrati, hvem skal ut og hvordan skal de ut?

Jensens forbilder

Siv Jensen gjentok nylig at Margaret Thatcher er hennes politiske forbilde – sammen med Ronald Reagan og forfatteren Ayn Rand. Alle disse tre er markerte personer og inspiratorer for nyliberalismen som slo gjennom i særlig USA og Storbritannia på 70- og 80-tallet. En av Thatchers mest talende utsagn er der hun sier at «det finnes ikke noe som heter samfunn, det finnes bare individer og familier». Reagan var tydelig på at offentlige myndigheter ikke var løsningen, men problemet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Forbilder inspirerer, de kopieres ikke. Jensen er ikke Thatcher og Norge i 2013 er ikke Storbritannia i 1979. Men profilerte forbilder kaster lys over hvilket verdikompass Frp velger for det norske samfunns utvikling, hvilken retning de ønsker å trekke Høyre i. Senest 1. mai understreket Frps leder at det var store forskjeller mellom Frp og de andre borgerlige partiene. Hvordan skal forskjellen komme til uttrykk i løpende politikk?

«Vi» og «de andre»

Offentlige sektor trenger løpende reformer og fornyelse. Men Thatcher og Reagan gjorde mer enn å fornye. De står fortsatt som ideologer for avregulering, privatisering og nedbygging av fellesskapsansvar: En ideologisering der individet reduseres fra samfunnsmedlem til konsument og kunde, og offentlig ansvar blir til markedshinder. Et slikt samfunn er den norske samfunnsmodellens antitese – markedsmakt framfor brede forlik og inkludering. Er det i denne retningen tyngdepunktet til høyre for Høyre vil trekke Norge?

Hvem skal regnes som «vi» i Norge? Også her sender Frp doble budskap.

Jonas Gahr Støre, helseminister

Til sist; møtet med det norske mangfoldet. Hvem skal regnes som «vi» i Norge?
Også her sender Frp doble budskap; fra et prinsipielt liberalt standpunkt der alle skal ha like muligheter og er like mye verdt, til et fremmedfiendtlig ytterpunkt som skiller mellom «vi» og «de andre». Lederen for Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, mener dagens Norge setter «rotløshet i system», og mener alle partier, inklusive Høyre (Frp unntatt), vil «dolke norsk kultur i ryggen».

Hvor er midtpunktet mellom dette Frp og dagens Høyre? Hvordan ser det politiske balansepunktet ut, hva slags politikk og hva slags retorikk skal tyngdepunktet til høyre for Høyre formulere til et norsk mangfold?

Stor avstand

Da Erna Solberg anbefalte oss om å ikke stille spørsmål ved fellesnevneren for et politisk alternativ til høyre for Høyre, så var det kanskje et uttrykk for at hun ikke ønsker å snakke så mye om det. Akkurat det kan jeg forstå. Partiene i sentrum har konkludert med at et slikt tyngdepunkt gjør samarbeid i regjering usannsynlig. Avstanden på grunnleggende områder blir for stor.

For Høyre virker det som om avstanden er grei nok. Det gjør det nødvendig å fortsette å stille spørsmålet: Hvilke verdier vil Høyre og Fremskrittspartiet styre etter?