Kronikk

Hver stemme gjelder

Med populistene på fremmarsj er Den europeiske union viktigere enn aldri før.

EU Commission President Juncker chairs a weekly college meeting of the EU executive in Brussels

I helgen er det EU-valg. Det vil avgjøre retningen for europeisk politikk de neste fem årene, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Francois Lenoir / Reuters

Denne helgen vil EUs borgere delta i verdens største transnasjonale demokratiske øvelse. 427 millioner mennesker i 28 land skal stemme over hvem som skal representere dem i Europaparlamentet. Det vil avgjøre retningen for europeisk politikk de neste fem årene.

Riktignok har EU-valgene lenge slitt med velgerapati. Man hører ofte at folk rettferdiggjør sin fravær av deltakelse ved å si «hvilken forskjell vil min stemme alene utgjøre uansett?». Men se for deg at alle tenkte slik. Når man tar til stemmeurnene burde hver eneste europeer tenke at alle vil stemme nøyaktig det samme som dem selv – og ta ansvar for konsekvensene det vil ha for kontinentet.

Fordi det betyr noe. Det betyr noe for planeten vår hvis vi stemmer inn folk som vil lede kampen mot klimaendringer. Det betyr noe for arbeidsplassene våre hvorvidt vi stemmer inn mennesker som vil jobbe for å beskytte arbeidstakeres rettigheter i en digital verden.

Vi må ikke ta vår union for gitt.

Det betyr noe for vår sikkerhet hvorvidt vi stemmer inn mennesker som vil stå opp for europeere i en verden hvor nye og gamle makter har valgt enten å gå alene eller spille med sine egne regler. EU tjener sine borgere – ikke omvendt.

I hvert land vil det være kandidater som vil rope høyt at Europa aldri er svaret, og at EU tærer på deres nasjonale identitet. Jeg mener at dette ikke er riktig. Det er veldig mange områder hvor de europeiske landene kan oppnå mer sammen enn alene – for eksempel når det kommer til å stå opp mot teknologigiganter, sikre yttergrensene, inngå handelsavtaler eller å rydde verdenshavene for plast.

Og vi må bekjempe populistene med deres svakheter: Med handling, ikke ord. Med håp, ikke frykt. Med samhold fremfor alenegang. Og med en klar plan for en bedre fremtid, ikke med nostalgi for en fortid som aldri har eksistert.

EU-valgene har lenge slitt med velgerapati.

Da jeg ble valgt som president for Europakommisjonen var mitt mandat tydelig: å fokusere på de tingene som betyr mest for europeere. Og dette er akkurat det vi har gjort. Det er nå 240 millioner europeere i arbeid – mer enn noen gang tidligere. Arbeidsledigheten er rekordlav i dette århundret. Lønningene har økt med 5,7 prosent. Vi har nå en egen europeisk grense og en kystvakt som hjelper til med å beskytte våre grenser.

Selv om en del arbeid gjenstår, har vi begynt å øke antallet EU-grensevakter opp til 10.000. Vi kan nå roam like home uansett hvor vi er i EU og vi kan strømme det vi ønsker også i andre EU-land. Våre bedrifter kan nå handle med Japan og Canada uten å betale toll, takket være verdens største handelsavtaler.

Europa handler om de polske brannmennene som ble tatt imot som helter i Sveriges gater.

Men Europa handler ikke bare om tall og statistikk – det handler om felles verdier. Europa handler om de 120 000 ungdommene som er frivillige gjennom EUs solidaritetskorps for å hjelpe til med å gjenoppbygge jordskjelvrammede områder i Italia. Europa handler om de polske brannmennene som ble tatt imot som helter i Sveriges gater da de kom for å hjelpe til med å slokke skogbranner.

Europa handler om de 30.000 ungdommene som reiser på interrail på tvers av kontinentet takket være DiscoverEU-programmet og de 10 millionene Erasmus-studentene som oppdager nye kulturer, historier og språk.

På veien har vi møtt på mange utfordringer. Hver gang har vi kommet ut av det sterkere og mer samlet. Vi sørget for Hellas' fortsatte deltagelse i euroen, tross alle odds og spådommer. Vi reduserte antallet mennesker som kom uregelmessig til Europas kyst med 90 prosent, selv når noen sa at migrasjonskrisen var uhåndterlig. Og vi sto alle samlet når en av våre egne, Storbritannia, bestemte seg for å forlate oss.

La oss ikke glemme at bare 30 år har passert siden jernteppet og Berlinmurens fall.

Vi kan alltids gjøre mer og bedre. Men alt dette har forsterket vår union. Det har minnet oss på at vår union ikke skal bli tatt for gitt – den må kjempes for hver dag. Samtidig ser vi at gjennomsnittsoppslutningen om EU i medlemsstatene er den høyeste på 27 år.

Men det å bygge Europa stopper aldri. La oss ikke glemme at bare 30 år har passert siden jernteppet og Berlinmurens fall. Europeere har alltid kjempet for sine rettigheter, friheter, verdier, og sin suverenitet. I dag bør ikke være noe annerledes.

Europaparlamentsvalget er en mulighet til å få sin stemme hørt og stå opp for det man tror på.

Når EUs borgere står alene i valglokalet har alle den samme makten og innflytelsen over deres felles fremtid.