Hopp til innhold
Kronikk

Hvem tenker på oss?

Jeg skulle ønske surrogatidebatten kunne handle mer om barna og ikke bare om foreldrene.

Nola Kvarme

I diskusjonen om surrogati, bør politikerne lytte mer til barna. Det er vi som vet hvordan det er, skriver Nola Sundberg Kvarme.

Foto: privat

Jeg er en 15 år gammel jente som har en tvillingsøster og to fedre. Etter å ha lest Selma Jenvin-Steinsvåg (15) sine innlegg i Aftenposten Si; D, har jeg, som også er et barn født via surrogati, blitt interessert i å bli med i denne debatten.

Jeg er så enig med Selma. Nå er det kjempeviktig at vi som er disse barna som debatten handler om, ikke bare blir snakket om eller til, men også med.

For er det ikke sånn at vi er de beste til å svare på bekymringen som så mange har og har hatt på våre vegne?

Det er vel sånn at det er vi barna som har blitt født via surrogati som vet best hvordan det er og hvordan vi opplever det.

Politikere og enkeltpersoner må snakke med oss før de uttaler seg på våre vegne.

De som sier at surrogati er det samme som å kjøpe barn av fattige kvinner, vet ikke helt hvordan dette kan fungere.

Selma deltok i Dagsnytt 18 på NRK, og det slo meg: Hver gang man skal snakke om surrogati, ender det alltid opp med å handle om kvinnens rettigheter.

Jeg mener dette blir helt feil. Selvsagt er det viktig med kvinnen som føder oss og at hun blir tatt vare på. Men når vi har blitt født, så er den prosessen over. Vi er her.

Da må den videre prosessen handle mest om våre, barnas rettigheter, og at vi kan leve gode og trygge liv her i Norge, sammen med våre foreldre.

Selma prøvde å si noe om dette, men jeg opplever at politikere møter dette med å ikke ville snakke om det, kun at surrogati er problematisk. De vil ikke forholde seg til at mange barn har juridiske rettigheter som er dårligere enn andre barn i Norge.

I debatten på NRK ble AUF spurt flere ganger om hva de tenker om disse barnas problemer og at for eksempel Selma vokste opp i åtte år før hun fikk juridiske foreldre på papiret.

AUF svarer ikke på dette, ikke engang når spørsmålet blir stilt flere ganger og på ulike måter. Det eneste representanten for AUF var opptatt av var kvinnerettighetene.

Politikere og enkeltpersoner må snakke med oss før de uttaler seg på våre vegne.

Hun har ikke en eneste gang et fokus på oss barna og våre problemer. Det syns jeg er ekstremt dårlig gjort mot Selma og hennes modige forsøk på å få til en debatt, og det viser meg at AUF ikke er så opptatt av barna, men veldig opptatt av at surrogati ikke skal være lov. Men vi barna er jo her allerede. Surrogatiprosessen har jo skjedd.

Kvinnens rettigheter er kjempeviktig, men jeg har god kontakt med både kvinnen som ga egg, og som fødte oss, og ingen av de to sier at deres rettigheter noen gang ikke har blitt tatt hensyn til.

Vi barn som har blitt født via surrogati vet best hvordan det er og hvordan vi opplever det.

De er superstolte av at de har hjulpet oss med å bli en familie. Ingen av dem er fattige heller, så de som sier at surrogati er det samme som å kjøpe barn av fattige kvinner, vet ikke helt hvordan dette kan fungere.

Jeg skulle ønske debatten snart kunne handle litt om oss, fordi vi er også ganske viktige i dette.