Hopp til innhold

Hvem skal eie norske kinoer?

Bergen kino selges til Sverige, Oslo kino kan følge etter. Det kan føre til et kinomonopol uten kulturelle forpliktelser. Hele det norske kinosystemet kan bryte sammen, skriver kinoeksperter Dag Asbjørnsen og Ove Solum.

Kinosal

Hvis halvparten av det norske kinomarkedet havner i hendene på svenske SF kan det ha store konsekvenser for utvalget av film på norske kinoer.

Foto: flickr.com/alles banane CC-BY-SA-NC

Norske kinoer er til salgs. Nylig kom nyheten om at Bergen kino sannsynligvis selges til Svensk filmindustri (SF). Det samme kan skje med Oslo kino. Stavanger kino drives allerede av svenskene – i likhet med kinoene i Lillestrøm, Moss, Sandnes, Sarpsborg, Sandvika, Skien og Tønsberg. Om salget går igjennom vil svenskene kontrollere 50 prosent av det norske kinomarkedet. Betyr dette slutten på det unike norske, kommunale kinosystemet?

I motsetning til i Norge er kinoene i Danmark, Sverige og Finland private. Markedet domineres av store selskap som SF (eid av Bonnier), Nordisk film (eid av Egmont), Finnkino og Cinemax (britiske Vue Entertainment). I Norge har vi siden 1926 hatt et system dominert av kommunale kinoer, som har vært en del av den kommunale kulturpolitikken. Om dette systemet nå bryter sammen, kan det ha konsekvenser for hva slags filmer som vises på norske kinoer.

Om salget går igjennom vil svenskene kontrollere 50 prosent av det norske kinomarkedet.

Dag Asbjørnsen og Ove Solum, kinoeksperter

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Dårligere tilbud utenfor hovedstedene

Vi har gjennom flere år foretatt undersøkelser av repertoaret på skandinaviske kinoer. Våre undersøkelser har tydelig vist at utenfor hovedstedene, i byer som Trondheim og Drammen, har de norske byene et bredere repertoar, dvs. mange flere titler å velge mellom og større mangfold. Tall fra Svenska filminstitutet fra 2011 viser også at mellomstore byer i Sverige som mangler en art cinema, har svært få titler fra Europa og øvrige deler av verden. I slike byer er det ikke marked for art cinemas, og dermed vil en privat eier kun sette opp filmene som lønner seg.

En privat eier i Sverige eller Danmark må få driften til å gå rundt, og kan bare vise de lønnsomme filmene.

Dag Asbjørnsen og Ove Solum, kinoeksperter

I Norge vil imidlertid en kinosjef ved en kommunal kino i en mindre by sørge for bredde i repertoaret. Det er mulig fordi kommunen direkte eller indirekte støtter kinoen, og fordi kinoen har en kulturpolitisk rolle. En privat eier i Sverige eller Danmark må få driften til å gå rundt, og kan bare vise de lønnsomme filmene. Det er altså utenfor hovedstedene vi tydeligst ser at den norske modellen bidrar til et bedre filmtilbud.

Monopol uten forpliktelser

Norge – med sitt unike, kommunale kinosystem – har aldri hatt noen art cinemas, og har heller ikke hatt det samme behovet for dette, nettopp på grunn av det vi har kalt den kommunale «public service»-kinoen.

Vedtakene i Bergen og Oslo er også viktige på nasjonalt nivå: Om SF blir den dominerende aktøren, vil hele systemet være truet.

Dag Asbjørnsen og Ove Solum, kinoeksperter

Når kommunene i disse byene nå selger kinoene, må de i det minste legge til rette for art cinemas som et alternativ til SF. Blir resultatet et kommersielt monopol vil det være det verste av alle alternativer. Det vil være et monopol uten kulturelle forpliktelser.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Slutten på det norske kinosystemet

Men vedtakene i Bergen og Oslo er også viktige på nasjonalt nivå: Om SF blir den dominerende aktøren, vil hele systemet være truet.

Vedtakene i Bergen og Oslo er også viktige på nasjonalt nivå: Om SF blir den dominerende aktøren, vil hele systemet være truet.

Dag Asbjørnsen og Ove Solum, kinoeksperter

Det norske kinosystemet har blitt møysommelig bygget opp siden 1913, basert på kommunalt eierskap. I dag er systemet organisert gjennom organisasjonen Film & Kino. Film & Kino disponerer statlige avgiftsmidler på om lag 80 millioner i året, og er en viktig aktør i norsk filmpolitikk.

Pengene går til filmfestivaler, kvalitetsfilmimport, barn og unge og mange andre formål. Det er vanskelig å forestille seg at en organisasjon dominert av SF fremdeles kan fylle samme kulturpolitiske rolle.

Og som ikke dette var nok: Bonnier-gruppen vil etter sigende kvitte seg med datterselskapet SF Kino. Hva om brorparten av norske kinoer om noen år eies av, la oss si, et britisk investeringsselskap? Skal arvesølvet fra 1913 etter hundre år falle på utenlandske, til og med ikke-nordiske, hender? Hvor er Trond Giske når vi trenger ham?

Skal arvesølvet fra 1913 etter hundre år falle på utenlandske, til og med ikke-nordiske, hender?

Dag Asbjørnsen og Ove Solum, kinoeksperter

Artikkelen er basert på blant annet Solum og Asbjørnsens «Film & Kino. Den norske modellen» (Unipub forlag 2008).