Statsminister Jens Stoltenberg snakket varmt om bevaring av regnskog i sin nyttårstale. Det burde tydeligvis være enkelt. Teknologien er kjent, sa han: Alle vet hvordan man ikke hugger ned trær!
«Dersom Norge av hensyn til klima, ikke vil pumpe opp mer olje, er teknologien for det også kjent. Alle vet hvordan man ikke pumper opp olje. Men er det økonomisk mulig i dagens Norge?»
Slik innledet programleder i programmet Ekko, Torkild Jemterud til samtale om debattboken «Norsk olje og klima, en skisse til nedkjøling». Der foreslår forfatteren Helge Ryggvig at vi like godt lar de nye store oljefunnene i Nordsjøen blir der de er. På havets bunn. Det sorte gullet skal ikke gjøres om til Oljefond, aksjer og obligasjoner.
Det er absolutt det mest effektive miljøtiltaket oljenasjonen Norge kan gjøre, mener han. Et standpunkt som garantert ikke vil få gjennomslag i noen av de regjeringsalternativene vi kan se for oss ved dette stortingsvalget. Dessuten vil det endevende dagens forvaltningsregime på norsk sokkel. Noe som garantert hadde ført til et betydelig bråk med mange oljeselskap. Men spørsmålet om dagens forvaltningsregime er bærekraftig er likevel viktig.
FØLG VALGKAMPEN: NRK Valg på Facebook.
Månelandingens mageplask
Ryggvik minner oss om at det store CO2 utslippet Norge står for er nettopp eksport av olje og gass til verdensmarkedene. Boken setter statens ulike virksomheter i perspektiv. Bevaring av regnskog på den ene siden og en av verdens største oljeeksportører på den andre siden.
Statsminister Jens Stoltenberg lanserte for noen år siden CO2-rensing som Norges «Månelanding». Vi skulle rense oljen og gassen for CO2. Da kunne vi fortsette vår oljevirksomhet med god samvittighet. En løsning som miljøbevegelsen Bellona og mange politikere sluttet opp om.
Nå snakker vi ikke lenger om «Månelandingen». Ingen ting tyder på at det er dette som blir veien mot den nye tid. Professor Erik S. Reinert minner oss om at New York for 100 år siden ble oversvømmet av hestemøkk. For å løse problemet kunne man se for seg tre løsninger, hevder han. Byens innbyggere kunne flytte på landet, de kunne sette bleier på hestene eller de kunne ha funnet opp bilen. CO2 rensing er som om vi skulle satt bleier på hestene, sier professoren.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Europas grønne batteri
Hva som blir fremtidens energi er høyst usikkert. Tre alternativer er trukket frem. Vind, sol eller thorium. På denne bakgrunn dukker det opp nye dristige ideer om fremtidens Norge. «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser» er navnet på en kampanje som har et forslag til en løsning dersom oljevirksomheten stopper opp eller stanses.
Lengst i rekken av visjonære forslag gikk tidligere senterpartiminister Åslaug Haga. Hun ville at Norge skulle satse på vindmøller til havs. En lang kyst med mye vind skulle få hele Europa til å gå rundt. Norge skulle bli «Europas grønne batteri». Den «Månelandingen» er det ikke brukt penger på. Det kan synes som om det var fornuftig. Det er ikke sikkert at Europa kommer til å trenge noe grønt batteri i Norge.
Europa største industrinasjon, Tyskland opplevde i sommer at halvparten av landets energibehov ble dekket av fornybar energi. Store land ønsker å være selvforsynt med energi. De vil hverken være avhengig av Norge eller Midtøsten.
Også USA har for lengst vedtatt å bli selvforsynt med energi. Nabolandet Sverige likeså. Den kan se ut som om overgangen til solenergi og annen fornybar energi går fortere enn man tidligere hadde forestilt seg. Og da blir vårt kraftoverskudd langt mindre lønnsomt.
Jagde ut industrien
I Norge har vi lenge ønsket å være miljøvennlig. Det var viktig å gjøre strømmen så dyr at energiøkonomiske tiltak ble lønnsomme. Den strategien ser ut til å ha vært effektiv. Vi har aldri hatt mer steinull i veggene. Aldri flere varmepumper i kjelleren og på utsiden av veggen.
Baksiden av denne medaljen var at den kraftintensive industrien forsvant ut av landet. Enten ble den solgt til Kina som Elkem – eller som Norsk Hydro; de bygget de nye smelteverkene i Qatar. Ingen av stedene er kjent for sine strenge krav til miljøutslipp. Det ble ingen klimagevinst for kloden å «dytte» ut den kraftintensive industrien fra Norge.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Et absurd samfunn?
I Norsk Hydro har man nå regnet ut at vi kanskje får kraftoverskudd i Norge i årene som kommer likevel. Grunnen er at vi bygger ut mer vannkraft samtidig som vi prøver å bruke mindre. Det er forståelig at Statnett legger nye kabler til kontinentet, men er det for sent? Samtidig som det blir stadig mindre industri her hjemme som melder seg vil kjøpe den nye kraften er også etterspørselen i Europa uviss.
Noen få entusiaster tror fremdeles at Europas grønne batteri skal ligge i Norge. Sannsynligheten er større for at Norge blir et nødaggregat.
Å bygge et land er mer enn å bygge en bankkonto. Den dystre fremtiden for den gamle norske industrinasjonen oppsummeres av Saudabuen Kjartan Fløgstad i hans siste bok «Nordaust-passasjen». Der fabulerer han over det fremtidige Norge hvor menneskene lever av fondsforvaltning, kultur og eiendomsmegling. Et absurd samfunn for en mann som har vokst opp i industrisamfunnet Sauda. Antakelig også et absurd samfunn for dem som ønsker en bærekraftig velferdsstat.
