NRK Meny
Kronikk

Hvem har ansvaret for dårlig kunst-TV?

Hvis kulturprogrammer på TV gjør folk skeptiske til kunst, er det kunsten som har skylden? Er det programlederne? Eller er det ledelsen i NRK, som hverken har interesse eller kompetanse innen kunst.

Pål Bang Hansen 1970

Pål Bang-Hansen og de andre programlederne på NRKs kulturprogrammer var rare på håret og humørløse. Er det derfor kunst på TV ikke slår an, spør komponist Henrik Hellstenius.

Foto: Ervik, Per / SCANPIX

Denne uken sendte NRK1 kulturjournalisten Njål Engesæths program «Lisenskontrolløren», som stiller følgende spørsmål: «Kulturprogram har vært blant de minst sette i NRKs fjernsynshistorie. Har disse programmene vært mer til skade enn til hjelp når det gjelder å øke kulturforståelsen til det norske folk?».

Programmet er et 30 minutters råkjør gjennom NRKs kunst og kulturprogrammer fra 1960-tallet og fremover, der fjollete kunstnere, selvhøytidelige programleder og vanskelige kunst kryssklippes mot VGs kontinuerlige målinger av mest og minste sette TV programmer. Kunst- og musikkprogrammene (de med moderne kunstmusikk) scorer ikke uventet alltid lavest.

I løpet av programmet får man følelsen av at problemstillingen delvis er å si at kunst i utgangspunktet er så teit at det ikke er vits å sende det på TV. Kunstnerne er vanskelige, de vil ikke svare skikkelig, de er kledd i teite klær og oppfører seg underlig.

Henrik Hellstenius, komponist

I løpet av denne halve timen får man følelsen av at problemstillingen til kulturjournalisten Engesæth delvis er å si at kunst i utgangspunktet er så teit at det ikke er vits å sende det på TV. Kunstnerne er vanskelige, de vil ikke svare skikkelig, de er kledd i teite klær og oppfører seg underlig.

Bare send det folk vil ha

Man kan etterhvert få den klare følelsen at det faktisk er kunsten det er noe galt med, programmene er dårlige fordi de inneholder kunst, og det vil ikke folket ha, det ser vi fort fra VGs målinger. Med andre ord, ikke send det ikke folket vil ha, slik Fremskrittspartiet alltid har ment.

Men så begynner programmet å dreie seg over mot programledere, Eyvind Solås, Pål Bang-Hansen og flere. De er rare på håret, de er seriøse og humørløse og lager elendige programmer – alle sammen! Det er godt mulig at dette er sant, sett i lyset av hvordan man lager TV i 2013.

Kulturprogram har vært blant de minst sette i NRKs fjernsynshistorie. Har disse programmene vært mer til skade enn til hjelp når det gjelder å øke kulturforståelsen til det norske folk? Lisenskontrolløren Njål Engesæth drar på en underlig reise gjennom NRK-arkivet. (3:4)

I programmet «Lisenskontrolløren» spør Njål Engesæth om kulturprogrammene på TV har vært mer til skade enn til hjelp når det gjelder å øke kulturforståelsen til det norske folk.

Lyspunktet: Odd Nordstoga

På slutten kommer det eneste lyspunktet, et program, sett av få, som virkelig formidlet noe som var bra, en ekte opplevelse. Og hva er så det: jo, gromgutten fra Telemark, Odd Nordstoga som sitter med gitaren og synger en sang.

Det var ikke til å tro – en journalist får 30 minutter til summarisk å henrette alle som har formidlet kunst i NRK og ender opp med ett lyspunkt, en trivelig sanger med gitar. På en måte blir Engesæth like komisk som de han latterliggjør i dette oppsummerende øyeblikket.

Å trekke frem dette øyeblikket med Nordstoga, etter å ha sablet ned alt annet, viser en dyp forakt overfor andre enn de kommersielle uttrykkene, «det folket vil ha».

Latterliggjør det de ikke forstår

Engesæth er bare er én av mange i generasjonen som nå sitter med all makt i mediene, som fremhever popkultur som kunst og latterliggjør kunstnerne som driver med noe man selv ikke liker eller forstår.

Det er mulig at kulturprogrammene har vært mer til skade enn til hjelp når det gjelder å øke kulturforståelsen – men det oppfølgende spørsmålet er: Hvem har ansvaret for dette?

Henrik Hellstenius, komponist

Det er godt mulig Engesæth mener alt dette lettere ironisk, og at vi bare skal le av det hele. Men jeg velger å ta programmet på alvor, for han stiller faktisk et meget godt spørsmål: «Har disse programmene vært mer til skade enn til hjelp når det gjelder å øke kulturforståelsen til det norske folk?».

Det er mulig at svaret er «ja» – men det oppfølgende spørsmålet, som han ikke stiller, er: Hvem har ansvaret for dette?

Er det kunsten som har skylden, er det programlederne som har skylden? Eller er det sjefene i NRK, ledelsen i NRK som over flere tiår ikke har villet skape et klima for å fremdyrke gode kunstprogrammer, slik de har med nyheter, sport og ikke minst underholdning.

Sjefer uten kunstinteresse og -kompetanse

Det kan da ikke være slik at det er færre gode huer i Norge som kan formidle kunst på en god måte, enn som kan lage humorprogrammer?

Finnes det en annen grunn, som Engesæth ikke tør røre, fordi det berører hans sjefer, og deres tidligere kolleger? Sjefer som ansetter programledere, som kaster programledere, som prioriterer hvem som skal få midler og hvem som ikke skal få det, som starter og avslutter programmer, som kryssleser NRKs formålsparagraf og seertallene og skuler til det siste.

Sjefer som over tiår i NRK enten ikke har interesse eller kompetanse innen kunst, ofte journalister slik tilfellet var med tidligere dramasjef og flere både tidligere å nåværende kultursjefer.

Er det ikke dette sjefsjiktet, og de over der igjen, som har ansvaret for at kunstprogrammene i NRK forsvinner like fort som de kommer? Programmer som åpenbart må skapes for to kroner og femti øre. Det er sjefene som ikke prioriterer å utvikle nye og annerledes konsepter.

Kunstignoranter

Vi ser TV fra andre land, fra våre naboland, vi vet at kunstprogrammer kan være bra. Vi vet at man kan prioritere kunst innen en statskanal.

NRK har en årelang synd med kunstfiendtlige sjefer. Eller kanskje fiendtlig er et for heftig ord. Kunstignoranter er kanskje bedre – de ignorer den. Smykker seg med kunsten i festtalene, men prioriterer ikke deretter.

Henrik Hellstenius, komponist

Men NRK har en årelang synd med kunstfiendtlige sjefer. Eller kanskje fiendtlig er et for heftig ord. Kunstignoranter er kanskje bedre – de ignorer den. Smykker seg med kunsten i festtalene, men prioriterer ikke deretter.

Så jeg stiller spørsmålet til Engesæth: hvorfor tør du ikke gå etter makten? Sitter du kanskje litt for nære de som har ansvaret for miseren du påpeker i programmet?

Eller er det slik som Fremskrittspartiet sier: kunsten har skylda for at den er ikke for folk flest og har dermed ikke noe på TV å gjøre – gi dem Nordstoga, som de kjenner fra før?

Les også kulturredaktør Hege Duckerts svar på kritikken fra Henrik Hellstenius.