USAs velgere er egentlig ikke så veldig interessert i utenrikspolitikk. Meningsmålinger pleier å vise at mellom 3 og 5 prosent sier den er viktig for hvordan de kommer til å stemme.
Men dersom en spør om betydningen av «terrorisme og nasjonal sikkerhet» blir bildet et annet. Da sier plutselig rundt 75 prosent at det er «veldig viktig» eller «viktig».
Dette vet selvsagt strategene rundt utfordreren, Mitt Romney. Derfor er det heiteste temaet for øyeblikket Obamas håndtering av drapet på den amerikanske ambassadøren og tre andre diplomater i byen Benghazi i Libya 11. september i år.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Tvilen har festet seg
I en uttalelse som ble sendt ut fra Det hvite hus morgenen etter sier president Obama at «angrepet begynte som en reaksjon fra en rasende flokk på en YouToube-video som fordømte profeten som grunnla Islam».
Romney svarte umiddelbart med en uttalelse som sa «det er skammelig at Obama-administrasjonens første reaksjon ikke var å fordømme angrepet på vår diplomatiske representasjon, men å sympatisere med dem som sto bak angrepet». Siden har Romney fortsatt ved å hevde at det tok to uker før Obama omtalte drapene som en terrorhandling. Det er faktisk ikke sant.
På en pressekonferanse 12. september sa presidenten at «ingen terrorhandling vil noensinne kunne endre kursen til denne store nasjonen». Men tvilen var sådd. Mente Obama at den amerikanskproduserte amatørfilmen om profetens liv var den bakenforliggende årsak til en spontan henrettelse av fire diplomater?
I dagene som fulgte ga USAs FN-ambassadør næring til anklagene ved å si at det ikke var noe som tydet på at drapene var planlagt, mens Libyas myndigheter antydet at det kunne være en al Qaida-tilknyttet gruppe. Etterforskningen pågår fortsatt, det samme gjør debatten, ikke minst på nettet. Romney har utvilsomt klart å så tvil, både om Obamas patriotisme og om hans evne til å lede i krise. Og nettopp fordi Obama var så defensiv i den første debatten med utfordreren, har tvilen fått gode vekstvilkår.
Mye Obama ikke har fått til
President Obama har en utenrikspolitisk merittliste, men det er også mye han ikke har fått til.
Osama bin Laden er drept, krigen i Irak avsluttet, soldatene er på vei hjem fra Afghanistan og det er undertegnet en ny avtale om atomnedrustning med Russland.
Men Guantanamo er ikke stengt, dialogen med Iran er fastlåst og absolutt ingenting er oppnådd i Israel-Palestina-konflikten. Forholdet mellom Israels statsminister Netanyahu og Obama er på frysepunktet, selv om den amerikanske presidenten fortsatt er Israels venn og beskytter.
Romney i angrepsposisjon
Mitt Romney er ikke mye opptatt av utenrikspolitikk, utover det å angripe Obamas svake punkter. I en tale på Militærinstituttet i delstaten Virginia for knappe to uker siden tegnet han et bilde av seg selv som en tøffere forsvarer av amerikanske interesser i utlandet.
Ja, overfor Iran ville han ikke nøle med å bruke militærmakt for å stanse landets forsøk på å skaffe seg atomvåpen. Som en begynnelse vil han sørge for permanent stasjonering av hangarskip både i Middelhavet og Persiabukta. Uttalelsen ble tolket dit at Romney er innstilt på et snarlig forkjøpsangrep, selv om det er høyst tvilsomt om Iran faktisk har kapasitet til å produsere atomvåpen. Her er han i så fall helt på linje med den israelske ledelsen.
Romney mener den nåværende administrasjonen har gjort altfor lite for å hindre Al Qaida å bygge seg opp i Midt-Østen, og han vil gi mer håndfast støtte til den syriske opposisjonen. Amerika er i ferd med å miste sin posisjon som verdens supermakt, takket være Obamas manglende ledelse internasjonalt, hevder Romney. Og akkurat det er en følelse han deler med mange amerikanske velgere.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Klønete Romney på tur
Men Obamas kampanjefolk slår tilbake. Skal USA ledes av en mann som presterte å ydmyke vår nærmeste allierte, britene?
Under sitt besøk i London i sommer stilte Romney nemlig spørsmål ved britenes evner til å gjennomføre OL. I Israel fornærmet han både palestinere og jøder ved å lovprise jøder som spesielt flinke til å tjene penger.
Natt til tirsdag blir det hanekamp om utenrikspolitikken i den tredje og siste fjernsynsdebatten. Og «oktoberoverraskelser» har påvirket valg før. De kommer gjerne utenfra.
