NRK Meny
Replikk

Hvem er egentlig den stygge ulven?

Vi kan ikke utrydde ville dyr som hører hjemme i skogene våre bare fordi forbrukerne vil ha billig kjøtt.

ULV

Den store, stygge ulven er ikke ulven, men forbrukere som ikke vil betale det lammekjøttet koster, skriver innsenderen. Ulven på bildet hører hjemme på Langedrag og er ikke skyld i sauetap. ILLUSTRASJONSFOTO

Foto: Løchen, Per / NTB scanpix

I innlegget Kunnskapsløse rovdyrforkjempere fremstiller Therese Rudi det slik at rovdyr, og spesielt ulv, er et stort problem, og at det å ha nok gjetere til å passe på er fullstendig urealistisk. Budskapet i innlegget er problematisk av flere årsaker.

For det første: Mesteparten av sauetapet på beite skjer ikke på grunn av ulv, og heller ikke andre rovdyr, men på grunn av sykdommer, skader, ulykker og påkjørsler. Hvorfor nevner ikke Rudi det?

Har man lyst til å kose seg med lammekjøttet så må man betale for det.

Tanja Kalchenko

Rovdyr står kun for en tredel av det totale sauetapet på beite, viser tall fra Landbruks- og matdepartementet. Ser vi i Miljødirektoratets rovbase, er ulv kun årsaken til 8,7 prosent av tilfellene der det søkes erstatning for sauer tatt av fredet rovvilt. Totalt er dermed ikke ulv skyld i mer enn tre prosent av sauetapet. Snakk om å rope ulv, ulv!

Det er selvsagt synd på sau som er tatt av ulv, men hva med sau som har brukt mange døgn på å dø en smertefull død av koldbrann i juret eller som har satt seg fast i fjellet?

Bør ha gjetere uansett

For det andre: Jeg vil gjerne få se belegg for påstanden om at «hvis du skulle starte å gjete 6000 sau i beiteområdet vårt, måtte du ha ansatt halve Norges befolkning før det hadde gitt noen effekt».

Totalt er ikke ulv skyld i mer enn tre prosent av sauetapet. Snakk om å rope ulv, ulv!

Tanja Kalchenko

Gjetere bør man ha uansett hvis man vil drive med sau, blant annet for å yte hjelp til sauer som får jurbetennelse eller for å hindre at de blir påkjørt eller setter seg fast i en fjellur.

Man må betale for maten

Den store stygge ulven her er ikke ulv eller bjørn, men feige politikere som vil ha fornøyde velgere for enhver pris, og forbrukere som ikke vil betale det lammekjøttet koster. For her har Rudi et poeng: «Norske forbrukere vil ha mye kjøtt og helst ikke betale for det».

Det er ikke en menneskerett å få kjøtt billig.

Tanja Kalchenko

Har man lyst til å kose seg med lammekjøttet så må man betale for det. Det er ikke en menneskerett å få kjøtt billig. Det er heller ikke en menneskerett å utrydde ville dyr som hører hjemme i våre skoger.

Lammekjøtt er ikke nødvendig

Vi må ha mat, men vi må ikke ha kjøtt. Kjøtt er ikke en nødvendig del av kostholdet. Det er mange som lever uten kjøtt, og nylig har Helse­direktoratet sagt at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».

Om vi utrydder ulven i vår sult etter billig lammekjøtt er det pinlig.

Les også: