Etter å ha lest Anne Bitsch' kronikk om voldtekt og verdighet sitter jeg igjen med en følelse av at det viktigste for kronikkforfatteren er å overbevise om at ofre for sovevoldtekter fortjener å beholde voldtektstittelen, og at det er viktigere enn å se på argumentene om nettopp hvorfor en gradering kan være ønskelig.
En gradering handler ikke nødvendigvis om hvem som har det verst etterpå, men det handler om brutaliteten på overgrepet, for det er faktisk stor forskjell på en overfallsvoldtekt og en sovevoldtekt. Jeg ønsker på ingen måte å argumentere for at en sovevoldtekt ikke er et overgrep, for det er det. Likevel mener jeg at en gradering av begrepet kan være hensiktsmessig.
LES OGSÅ: Voldtekt og verdighet
Hvorfor så stort raseri?
Jeg får følelsen av at jeg mister retten til å mene noe i debatten så fort jeg etterlyser en viss ansvarliggjøring av potensielle ofre. Det kan være lurt å gå flere sammen når man går hjem fra byen, det kan være lurt å begrense alkoholinntaket hvis du ikke vet om noen kommer til å passe på deg, det kan være lurt å ikke bli med fremmede hjem.
Hvorfor fremkaller dette et så stort raseri? Og hvis man er så opptatt av å ivareta ofrene, hvorfor blir mannlige ofre så altfor ofte glemt i denne debatten?
Fredag forrige uke ble det holdt en nettprat på aftenposten.no med Arild Dyngeland, leder av Advokatforeningens høringsutvalg. Her sier han blant annet at fengsel i ett år vil være mer enn tilstrekkelig avskrekkende for en sovevoldtekt. Han hevder videre at «det ikke er faglig eller statistisk belegg for å mene at man i det lange løp får flere sovevoldtekter om man hadde et slikt lavere straffenivå».
Det er viktig å se til statistikker i en slik debatt, for hva er det vi ønsker med straff? Vi ønsker å avskrekke, og vi ønsker å skåne både offeret og samfunnet for øvrig, men det må gjøres på en fornuftig og hensiktsmessig måte. I alle andre tilfeller av lovbrudd vil alvorlighetsgraden bli vurdert ut fra nettopp det; hvor alvorlig det som skjedde var.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Handler ikke om å undergrave ofrene
Et ubevæpnet ran vil bli kategorisert som mindre alvorlig enn et væpnet ran. Drap er naturlig nok verre enn drapsforsøk. Voldtekt ved bruk av vold er mer alvorlig enn tvungen seksuell kontakt uten bruk av vold.
En gradering handler ikke om å undergrave ofre for sovevoldtekter, men det handler om å ivareta samfunnets og offerets interesser på en best mulig måte. En overfallsvoldtekt er en svært alvorlig forbrytelse som ikke nødvendigvis «bare» rammer offeret og dets nære relasjoner, men som også skaper en utrygghet i samfunnet for øvrig. For eksempel så vi dette klart og tydelig da en serie med overfallsvoldtekter i Oslo fikk stor mediedekning i 2011.
Blir du slått ned og voldtatt i en park er det lett å definere offer og overgriper. Det er tydelig at handlingen skjedde mot offerets vilje og at vold ble brukt som maktmiddel. Ergo, det er innenfor definisjonen for voldtekt.
Ikke samme innflytelse i samfunnet
Til sammenlikning vil en såkalt sovevoldtekt neppe ha samme innflytelse i et samfunn, og i denne typen overgrep er gråsonene mange. Her vil ofte omstendighetene rundt selve overgrepet være avgjørende for hvorvidt det er forenlig med å kalle det en voldtekt.
Det er viktig å understreke at det aldri er greit å utnytte noen som ikke er i stand til å motsette seg handlingen, men hvis volden er fraværende, kan det kalles voldtekt? Er det riktig å sammenlikne dette med en overfallsvoldtekt hvor bruken av vold er omfattende?
Ved å gradere seksuelle overgrep vil det bli lettere å ta på alvor de som opplever seksuelt krenkende situasjoner, men som i dag ikke blir fanget opp av begrepet voldtekt. Men like viktig og kanskje selve hovedpoenget er at begrepet voldtekt vil være mer konkret og få en klarere betydning; er det snakk om en voldtekt skal det være snakk om tvungen seksuell kontakt ved bruk av vold eller trusler.
LES OGSÅ: Menn må inn i samtalen om overgrep
Hvem eier begrepet?
Ingen vinner på et utvannet begrep, heller ikke ofrene for sovevoldtekter. Hva tjener vel de på å bli påsatt en merkelapp som ikke passer? Jeg ønsker å fokusere på at det er mange forskjellige offergrupper som skal ivaretas, og som trenger at samfunnet møter dem på best mulig måte, men som ikke nødvendigvis er den samme for alle.
Hvem eier voldtektsbegrepet?
Alle de som lever med en viss risiko for at det kan skje deg, alle de som risikerer at det kan skje noen de er glad i, alle de som dessverre allerede har opplevd det. Alle eier begrepet, også menn, og vi bør derfor møte hverandre med respekt og forståelse, ikke med pekefinger og moralisme.
