I en tid med Klondyke-tilstander på norsk sokkel er det verdt å stille spørsmålet: Hva vil vi med Norge som energinasjon?
Petroleumsnæringen og leverandørindustrien skaper ringvirkninger langt inn i norsk økonomi. Mens vi nyter godt av å være et lykkeland i Europa skjer det en forrykende utvikling i energimarkedet i bortimot samtlige land og verdensdeler rundt oss.
Endringene i energimarkedet har stor betydning for oss, og hvordan vi skal navigere i dette farvannet er tema for NHOs årskonferanse som går av stabelen neste uke.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
20-20-20-strategien
EU har en 20-20-20-strategi som innebærer 20 prosent energieffektivisering, 20 prosent fornybar energiproduksjon og 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2020.
Derfor gjennomfører Tyskland en historisk stor investering i fornybar sol- og vindenergi som kan redusere behovet for norsk gass. USA er i ferd med å gå fra å være en stor importør av olje og gass til å bli selvforsynte og i fremtiden en sannsynlig eksportør.
Det har allerede gjort at Statoils LNG-produksjon på Melkøya har mistet en kunde. Asia er for tiden verdens motor og har en mye høyere gasspris enn resten av verden. Det ingen vet er hvor lenge veksten og prisen kan holdes oppe.
Det vil alltid være etterspørsel etter norsk olje og gass, men spørsmålet er om vi skal være en aktiv eller passiv deltaker i utformingen av fremtidens globale energimarked?
Vi har alt å tjene på å innta en proaktiv rolle. På veien til et bærekraftig klimasamfunn vil norsk gass være et miljøvennlig steg på veien, såfremt vi erstatter bruk av fyringsolje og kull. Men Norges rolle som energinasjon er slett ikke begrenset til olje- og gassreservene utenfor kysten vår.
Norge lagrer energi
Norge har den store fordelen å ha store vannmagasiner hvor vi kan lagre energi til perioder med lite nedbør. Tyskland og resten av Europa baserer sin fornybarsatsning i all hovedsak på sol- og vindenergi som ikke kan lagres, men som må sendes rett på kraftnettet.
Det gjør at tyskerne må koble ut sin produksjon eller betale for å bruke strøm hvis det produseres mer enn det er etterspørsel etter. Alle skjønner at det er sløsing med dyrebar fornybar energi.
Tyskernes utfordring med tidvis overproduksjon av fornybar energi representerer en stor mulighet for Norge. Ettersom vi kan lagre vår fornybare ressurs, vann, i store magasiner kan vi stanse kraftproduksjonen uten å sløse energi.
I perioder med tysk overskudd kan vi dermed motta fornybar energi fra Europa og la vannet ligge. Dette vil kunne gi store inntekter for både norske kraftprodusenter og eierne av kraftnettet, og det vil kunne bli en lønnsom skattekilde for det norske fellesskapet.
Vi må åpne for andre utbyggere
Skal Norge ta i mot tysk fornybar energi krever det bedre overføringsnett til kontinentet. I dag er det Statnett som har ansvar for norske linjer. De havner imidlertid i en konflikt mellom behov for store investeringer innenriks og utbygging av overføringskapasitet til Europa.
Løsningen er å åpne for at andre energi- og nettselskaper kan bygge ut overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Staten kan sikre at inntekter fra utenlandsnettet tilfaller fellesskapet, også når andre bygger dem, gjennom skattesystemet. Alternativet er at Tyskland må finne andre løsninger og i mellomtiden sløse med fornybar energi.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Norge kan bli kunnskapsleverandør
Norge har en god mulighet til å øke sin betydning som energinasjon i Europa. Økt overføringskapasitet og kraftutveksling med Tyskland vil være en vinn-vinn situasjon der tyskerne får utnyttet hele sin produksjon, samtidig som Norge får nye inntektskilder. Parallelt kan norsk gass bidra til å erstatte mer forurensende fossile energikilder som kull og fyringsolje.
En annen rolle vi kan og må innta er som leverandør av kunnskap og kompetanse. Norges energibransje besitter enorme mengder kunnskap, erfaring og innovative løsninger.
Uavhengig av utviklingen i verdens energimarked er det viktig at vi fortsetter å eksportere prosjekterings- og rådgivningskunnskap.
Europa satser knallhardt på å redusere sitt karbonavtrykk, men kontinentet trenger fortsatt energi. Norge kan spille en svært viktig rolle som stor gasseksportør, Europas fornybarbatteri og kunnskapsbank. Det er opp til oss om vi griper sjansen.
