Hopp til innhold
Kronikk

Hva skjedde med anstendigheten?

Hvordan kan en voksen mann ha med seg ei mindreårig jente i middager, på politiske møter og på overnattingsturer uten at noen ser det og reagerer, spør Gunn Hild Lem, skribent.

Rettsak Rune Øygard

Jeg har aldri møtt den fornærmede i Vågå-saken. Men jo mer hun har løyet og jo mer grenseoverskridende hun har vært, jo flere alarmklokker burde ringt, skriver Gunn Hild Lem

Foto: Elin Fagertun / Tegner

Rune Øygard, ordføreren i Vågå, står i disse dager for retten, anklaget for seksuelle overgrep mot ei jente som nå er 16 år. Forholdet skal ha startet da hun var 13.

Jeg vil ikke spekulere i det strafferettslige skyldspørsmålet – altså hvorvidt de to faktisk har hatt sex. Øygards forsvarer har dessuten understreket at tiltalen gjelder privatpersonen og ikke som ordføreren.

Hvorfor har ingen reagert?

Det er to andre sider ved saken som er interessante: Den delen av forholdet som ikke er straffbar og Øygards posisjon som tillitsmann.

Hvordan kunne han bli gjenvalgt – som tillitsvalgt – etter at overgrepene var anmeldt? Her er det atskillige som har mistet gangsynet.

Gunn Hild Lem

Meldinger, Skype-samtaler og spa-opphold. Hvordan kan det skje at en voksen mann har med seg ei mindreårig jente i middager, på politiske møter og på overnattingsturer uten at det er noen som ser det og reagerer?

Endatil, som Øygard selv sier i Dagbladet: «Flere av landets prester, fedre og taxisjåfører har uttrykt støtte og reagert på at alle som overnatter med barn blir kriminalisert.» Øygard mener nærheten i hans forhold til jenta har blitt overdramatisert, og hevder at «dette er helt naturlig i det fleste sammenhengene».

Vi snakker ikke om samsoving med spedbarn her.

LES OGSÅ: Store problemer for Øygard

Mistet gangsyn

Og hvordan kunne han bli gjenvalgt – som tillitsvalgt – etter at overgrepene var anmeldt? Her er det atskillige som har mistet gangsynet.

Heller ikke for en far er det naturlig å sende hjerter og delta i en seksualisert sjargong med en tenåringsdatter. Heller ikke for en far er det naturlig å sove sammen med en datter som har nådd puberteten – selv om det kan skje ved enkelte tilfeller.

Jo mer hun har løyet og jo mer kontaktsøkende og grenseoverskridende hun har vært, jo flere alarmklokker burde ringt.

Gunn Hild Lem

Hvordan kan slikt passere som normalt med en ungdom man ikke engang er i slekt med?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Uerfaren og utfordrende

Tenåringsjenter er ekstra utsatte fordi de er uerfarne og følelsesmessig umodne, samtidig som de i mange tilfeller fremstår som sexy og verdensvante. Jeg har aldri sett den fornærmede i denne saken, og har ikke noe inntrykk av henne.

Men dersom hun har løyet, og dess mer hun har vært kontaktsøkende og grenseoverskridende, jo flere alarmklokker burde ringt. Jo sterkere burde man forsøkt å respektere og bygge opp hennes integritet.

Å være en god far for ei tenåringsjente innebærer å lære jenta å sette trygge grenser rundt seg selv. Det gjør man ikke ved å invadere med meldinger, antydninger og utstrakt fysisk kontakt som ikke er åpenbart vennlig.

Vi liker ikke å bry oss

Tenk deg følgende eksperiment: Er dette en berøring en voksen kvinne som er trygg på seg selv og uten seksuell interesse ville akseptert? Er du usikker på det, er berøringen uanstendig.

Det er ikke sikkert alle egentlig synes det de observerer er greit i slike situasjoner, men ingen reagerer fordi ingen egentlig føler at det er deres sak. Vi liker ikke å bry oss.

Fenomenet med kollektiv ansvarsfraskrivelse bunner mest sannsynlig ikke i en sviktende moral, men i usikkerhet og flokkmentalitet. Hvis ingen andre foretar seg noe, er sikkert alt helt greit?

Gunn Hild Lem

I psykologien er det en kjent sak at den som vil ha hjelp helst bør velge seg ut hvem han eller hun skal få hjelp fra. Fenomenet med kollektiv ansvarsfraskrivelse bunner mest sannsynlig ikke i en sviktende moral, men i usikkerhet og flokkmentalitet.

Hvis ingen andre foretar seg noe, er sikkert alt helt greit?

LES OGSÅ: Sexanklager og retorisk selvforsvar

De medansvarlige

En snill verden der ingen gode mennesker gjør noe galt er så mye ryddigere og hyggeligere enn en verden der grenser overskrides. I diskusjonen som har gått den siste uken er det mange som sier at vi ikke må miste tilliten til folk. Vi kan ikke gå rundt og tro det verste.

Hvor mange kunne unnsluppet et overgrepshelvete dersom flere hadde innsett at også gode mennesker gjør dårlige ting, og valgt å ta inn over seg det de egentlig ser?

Ei bygd som gjenvelger en anklaget ordfører, og kjendiser som går offentlig ut i mediene og fremstiller jenta som en løgner, er sannsynligvis medansvarlige for at jenter i fremtiden aksepterer voksnes manglende respekt for deres kropp og følelser.

Dersom den anklagede fortsatt fortjener vår tillit, får han den igjen når han eventuelt renvaskes. Da hadde andre jenter kunnet stole på at deres opplevelser ble tatt alvorlig.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Barna må beskyttes

Nabokjerringa har heldigvis mistet status og individets valg er hellige. Vi er seksuelt frigjorte. Det spiller ingen rolle for meg hva naboen mener om mitt privatliv. Jeg gjør som det passer meg og ikke hva som «passer seg».

Nei, du kan ikke dele hotellrom med dobbeltseng med en femtenåring. Du kan ikke fjerne grenser og likevel avskrive muligheten for at overgrep skjer.

Gunn Hild Lem

Problemet er bare at frigjøring krever evne til å ta vare på seg selv. Barn og unge i skjeve maktrelasjoner har ikke denne evnen. De må beskyttes. Det er derfor vi har en seksuell lavalder og regler mot at ledere og tillitsvalgte har et forhold til en av sine etterfølgere.

Det er ikke nødvendig å måtte mistro den enkelte. Økt risiko er ren statistikk, som ved kjøring i alkoholpåvirket tilstand.

Du kan ikke fjerne grenser

Så nei, du kan ikke dele hotellrom med dobbeltseng med en femtenåring. Du kan ikke som voksen mann være mentor med tett oppfølging for ei ung jente. Du kan ikke fjerne grenser og likevel avskrive muligheten for at overgrep skjer.

Det passer seg ikke fordi det fører til en statistisk økt risiko for at vi ødelegger noe ordentlig verdifullt og vakkert – unges integritet, tiltro til voksne og en ungdomstid som er en naturlig forlengelse av barndommen.