NRK Meny
Kronikk

Hva kan redde byene?

Massebilisme og store kjøpesentre utenfor sentrum truer den tradisjonelle norske byen. Den som greier seg best var tidligere kjent som «et høl i E18».

Drammen

«Drammen har gjennomgått en forandring fra Norges mest utskjelte by til Norges hippeste by på rekordtid», skriver kronikkforfatteren. Så hva er suksessfaktorene?

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Alle byer er anlagt med hensikt. Enten det var handel, forsvar eller sjøfart som var forutsetningen. I dag er betingelsen for byvekst en annen. Byene er ikke lenger produksjonsbyer, men byer styrt av markedet og omdømme. På engelsk snakkes det gjerne om «city branding».

Utfordringen er om en byutvikling grunnet på markedsundersøkelser skaper det mangfoldet som skal til for at vi skal få en levende bykultur.

SE OGSÅ: NRKs dokumentarserie «Bykjærlighet»

Massebilismen

I våre dager kan folk kan nærmest bo og leve hvor de vil. Det skyldes at verden er blitt langt mer mobil enn det den var før. Etter at bilsalget ble frigjort i 1960 har massebilismen strukket og dradd i de norske byene. Det nye bylandskapet flyter utover og befolkningen er mer bilavhengige i dag enn for 50 år siden.

De fleste norske bysentrum framstår som historiske kulisser for byliv som en gang var.

Morten Ragnøy Ednes

Som en følge av denne utviklingen framstår de fleste norske bysentrum mer og mer som historiske kulisser for byliv som en gang var. De best stilte byene er blitt scener for et nasjonalt og globalt opplevelsesmarked. Markedet skal tilfredsstille et marked med mer og mer fritid. Moderne konsumenter foretrekker å konsumere opplevelser mer enn varer og tjenester.

Drammen er en typisk representant for denne utviklingen, der tradisjonell industri og handel ikke lenger er drivkraften, men måten byen har lyktes å markedsføre seg selv overfor en befolkning av nyetablerte med urbane preferanser.

Var Norges mest utskjelte by

Ingen norsk by har lyktes som Drammen. I perioden fra 2000 til 2009 økte antall innbyggtallet i Drammen kommune med nesten 15 prosent. Drammen har gjennomført en endring ingen norsk by har sett maken til. Byen har gjennomgått en forandring fra Norges mest utskjelte by til Norges hippeste by på rekordtid.

Drammen har gjennomført en endring ingen norsk by har sett maken til.

Morten Ragnøy Ednes

En medvirkende årsak er overføring av statlige midler, byens nærhet til Oslo og at den har en genuin bykultur basert på den tidligere industri- og logistikkbyen. Med målsettingen «Miljø- og kompetansebyen Drammen, en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap», har drammenssamfunnet, med hjelp fra staten og tilflytterne, lykkes med å ta byen tilbake. Kommune og stat har gjennomført arbeidet med å rense elva, legge trafikken utenom sentrum og ruste opp elvebreddene og torgene. Nå har Drammens kommune laget en ny ambisiøs bystrategi fram til 2036, som en fortsettelse av arbeidet.

Kjøpesentrene truer bysentrum

Drammen har gjennomgått en vellykket omforming fra industriby til boligby, men byen har fremdeles utfordringer med sentrum. Hovedgrunnen er de store kjøpesentrene utenfor bykjernen: Liertoppen i nabokommunen og deres eget Gulskogen, som er Buskeruds største kjøpesenter.

Byen har fremdeles utfordringer med sentrum.

Morten Ragnøy Ednes

Drammens motstandskraft mot at handelen forsvinner til ut av byen er avgjørende for om byen skal fortsette å lykkes i å nå sin målsetting. Det at Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt, og at jernbanestasjonen ligger sentralt midt i byen, kan være det som skal til for at bysentrum vil fungere som et handelssentrum.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hva må til? («engangsgrill versus monstergrill»)

Det finnes noen grunnleggende regler for å nå målsettingen om levende byer:

Øk tettheten rundt kollektivknutepunkt! Alle bør kjøre kollektivt for å få byene til å fungere (i dag skjer 78 prosent av persontransporten i Norge med bil). Kombinasjonen av konsum og massebilisme er i ferd med å ødelegge våre tradisjonelle byer; byveksten spres tynt utover i stedet for konsentrert. Økningen av massebilismen svekkes ikke av at flere av befolkningen kan kjøre elbil på nærmest gratis drivstoff.

Bygg kjøpesentre sentralt og integrer dem bedre i gatestrukturen! Handelen flytter fremdeles ut av byene, selv om det den siste utviklingen tyder på en mer sentral plassering av kjøpesentrene enn for noen år siden.

Motsatsen til engangsgrillen er de fleskefine monstergrillene godtfolk i forstedene har rigget opp i sine private hager.

Morten Ragnøy Ednes

Myndighetene må legge viktige kunnskapsbedrifter sentralt i byene, fremfor i mellomlandet mellom byene! Slik kan de ansatte og brukerne tilføre byene det beste drivstoffet: mennesker som ferdes til fots eller på sykkel.

Offentlig og privat planlegging må legge til rette for et mangfold av opplevelser i byene, som samler folk og etablerer sosiale arenaer! Man kan si mye stygt om engangsgrillen, men den er i det minste noe man kan samles rundt i parken. I hvert fall gjør sommerungdommen det. Motsatsen til engangsgrillen er de fleskefine monstergrillene godtfolk i forstedene har rigget opp i sine private hager.

Monstergrillene øker omsetningen av plasskrevende varer, men skaper ikke byliv.