Noen sendes til helsesøster, noen sendes til Afghanistan

Denne uken fikk klassen til datteren min tilbud om å snakke med helsesøster for å bearbeide at norske myndigheter deporterte venninnen deres til Afghanistan. Fikk 13 år gamle Shila noe tilbud?

Shila, Peyman, Said Hashemi.

13 år gamle Shila Hashemi ble sammen med brødrene Peyman og Said og foreldrene nylig sendt ut av Norge og til Afghanistan. På vegne av støttegruppen for familien Hashemi ber Anne-Hedvig Ferkingstad norske myndigheter om å slutte å forskjellsbehandle barn.

Foto: Bente Milde / Brønnøysunds Avis
Ferkingstad, Anne-Hedvig
På vegne av støttegruppa for familien Hashemi
Kronikkvignett Ytring

Vi tar vare på unger i Norge, og når de opplever noe vanskelig får de tilbud om hjelp. Men omsorgen gjelder ikke alle unger. Shila Hashemi ble vekket tidlig en søndag morgen av at det sto fremmede politifolk på soverommet hennes.

Hun fikk se moren få sammenbrudd og skrike ut i angst, mens hun prøvde å unnslippe bryske politifolk. Hun fikk se brødrene gråte og prøve å komme seg unna inntrengerne. Hun fikk se fortvilte venninner utenfor som ville si ha det og gi henne en klem, men som ble avvist av politiet. Det er nemlig ikke til barns beste å si ha det når de skal flytte. Med mindre de er norske. Da gjelder en annen standard. Shila ble så puttet inn i en bil, kjørt 90 mil og satt på et fly til et land hun ikke lenger kjenner, med regler for oppførsel og kleskodeks som er helt fremmed.

Ville gi datteren et annet liv

Moren til Shila var 14 år da hun ble giftet bort. Hun var 15 da hun fikk Shila, fortsatt et barn da hun fødte. Moren ville så gjerne gi Shila noe annet. Hun ville gi henne utdannelse og frihet, hun ville ikke se datteren bli giftet bort. Hun ville gi barna sine et liv uten krig og forfølgelse. Moren klarte å flykte til det hun trodde var et anstendig land der hun og familien kunne være trygge.

Vi tar vare på unger i Norge, og når de opplever noe vanskelig får de tilbud om hjelp. Men omsorgen gjelder ikke alle unger.

Anne-Hedvig Ferkingstad

Men Høyre og Frp, godt støttet av Krf og Venstre, ville noe annet. Så nå er Shila og familien hennes i Kabul. Shila er fratatt muligheten til å bestemme over eget liv og egen kropp. Hun er plassert inn i et samfunn der kvinner ikke har noen verdi, og der det er helt tilfeldig om de får gå på skole. Hun er avhengig av menn for å overleve, og må samtidig leve med angsten for kidnappingsforsøk og for når neste bombe skal smelle.

Den samme regjeringen som frarøvet Shila muligheten til utdanning, kommer snart til å hylle nobelprisvinner Malala Yousafazai for at nettopp jenter skal få utdanning. Ser du ikke selv hvor hult dette er, Erna Solberg?

LES: 36 barn tvangsutsendt til Afghanistan

Livet brått snudd opp ned

Det ironiske er at den samme regjeringen som frarøvet Shila muligheten til utdanning, snart kommer til å hylle nobelprisvinner Malala Yousafazai for at nettopp jenter skal få utdanning.

Anne-Hedvig Ferkingstad

Shila har bodd nesten fire år i Norge. Her ble hun ikke gjemt bort og stengt inne. Hun fikk gå på skole og være sammen med venner, hun spilte fotball og var med på bursdagsfester. Hun slapp å bruke hijab. Hun lærte å se voksne i øynene og erfarte at hun hadde en egen verdi. Det var dette som var livet hennes. Hun hadde Justin Bieber-plakat over sengen og delte bilder med venner på Instagram.

Og så plutselig en morgen står det fremmede på soverommet hennes og neste dag er hun i Kabul, en annen verden. Tilbake i hjemmet hennes ligger bamsen, mesteparten av klærne, skolebøkene, tingene hennes. For norske myndigheter syns ikke det er så viktig at man skal ta med seg så mye når man flytter.

Jeg prøver å forestille meg hvordan hun hadde det, sjokket da hun våknet med fremmede ved sengen, fortvilelsen, frykten. Maktesløsheten da hun ble presset inn i en bil, morens redsel, brødrenes gråt. Vi som lever trygge liv kan umulig forestille oss hvor traumatisk det må ha vært. Og alt dette er nøye planlagt av norske myndigheter. Ikke fordi det er til beste for barna, men fordi det er enklest sånn. Og Shila er ikke alene, i løpet av det siste året har 484 barn blitt revet opp på samme brutale måte.

Grov forskjellsbehandling

Hvordan ble Shila forberedt på dette? Hvem fikk hun å snakke med om en opplevelse så traumatisk at det er umulig å forestille seg det? Ingen.

Hvordan ble Shila forberedt på dette? Hvem fikk hun å snakke med om en opplevelse så traumatisk at det er umulig å forestille seg det? Ingen.

Anne-Hedvig Ferkingstad

For norske myndigheter opererer med en standard for norske barn og en for små asylsøkere. De har tilsynelatende ikke samme behov. Hvem tar ansvar for å avlære Shila alle de fine vestlige verdiene hun lærte i Norge? Hvem forteller at hun skal bøye nakken og gjøre seg så usynlig som mulig, at hun ikke har samme verdi som brødrene? Hvem forbereder henne på et liv som er så til de grader forskjellig fra det livet hun hadde i Norge? Norske myndigheter har ikke brydd seg med å gjøre det.

Erna Solberg og Siv Jensen bryr seg ikke så veldig mye om at det den norske stat lærte Shila mens hun bodde her, kan skaffe henne livsfarlig trøbbel i Afghanistan.

En skam

FNs Høykommissær for flyktninger advarer mot å sende barn til Afghanistan. Redd Barna gjør det samme. Men Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda vet bedre. Samme dag som flyet med Shila og familien landet i Kabul, sprengte en selvmordsbomber seg i sikkerhetskontrollen på flyplassen. De neste par dagene var det fire bombeeksplosjoner i Kabul. Dette er det myndighetene kaller trygt for en småjente.

Når man spør hvorfor de vurderer situasjonen så forskjellig fra FNs Høykommissær, blir man møtt med en mur av taushet. For disse ansiktsløse byråkratene har ikke behov for å forsvare sine avgjørelser. For dem finnes ikke Shila og familien hennes. For dem finnes tall og statistikker. Dagens regjering har med all tydelighet vist at anstendighet er mangelvare. Det er direkte uforsvarlig av Erna Solberg å behandle unger på denne måten, stikk i strid med FNs anbefalinger. Det er en skam, men det er en villet politikk, og den er kun mulig å gjennomføre med Venstre og KrF sin støtte.

Det er direkte uforsvarlig av Erna Solberg å behandle unger på denne måten, stikk i strid med FNs anbefalinger.

Anne-Hedvig Ferkingstad

Usikker fremtid

Nå sitter familien på et hotell i Kabul. Her får de være noen få dager til. Etter det vet de ikke hvor de skal gjøre av seg, eller hva de skal leve av. Norske myndigheter, som er så opptatt av norske barns ve og vel, tvangssender asylbarn ut i usikkerheten uten å følge opp hvordan det går med dem; har de noe å leve av, et trygt sted å bo, får de skolegang og helsehjelp?

Dette er ikke en verdig måte å behandle mennesker på. Regjeringen må slutte å operere med ulike standarder for barn og snarest mulig sørge for å få familien trygt hjem til Norge.