NRK Meny
Kronikk

Hva er hensikten, Lønseth?

Hva skjer med mindreårige asylsøkere som sendes ut når de fyller 18? Hva er de menneskelige omkostningene for asylpolitikken vår, spør Ann-Margrit Austenå fra NOAS.

Nathan

Mindreårige asylsøkere betaler de menneskelige omkostningene for regjeringens asylpolitikk, sier Ann-Magrit Austenå fra NOAS. Her demonstrerer Norsk folkehjelps solidaritetsungdom mot behandlingen av asylbarn.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Statssekretær Pål Lønseth etterlyser kritiske spørsmål fra mediene om partienes innvandringspolitikk. Han vil ha kritiske spørsmål om formålene med politikken og hensikten med regelendringer.

Når det gjelder dagens politikk overfor barn og unge asylsøkere er det naturlig å speilvende spørsmålene, og stille dem til Lønseth:

Hva er formålet med å gi begrenset oppholdstillatelse til drøyt 100 enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år? Dette er ungdom som blir vurdert ikke å ha et beskyttelsesbehov, men som ikke kan returneres så lenge de er umyndige, fordi de ikke får forsvarlig omsorg ved retur.

Økonomiske hensyn

Utgangspunktet for innstrammingen var økonomi. Antall asylsøkere som kommer til Norge går opp og ned. Det har først og fremst sammenheng med krig, konflikt og interne forhold i ulike land. I 2008–09 kom det langt flere enslige mindreårige asylsøkere til Norge enn i årene før og etter. I stortingsmeldingen Barn på flukt beskriver Regjeringen situasjonen slik: «Økningen i ankomstene medførte store kostnader til mottak, saksbehandling mv.»

I realiteten var flere av dem innstrammingen rammet bare 15 da de kom til Norge.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

I 2009 brukte Norge over 1,3 milliarder kroner på mottak og omsorgssenter til enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen mente at «Norge bruker uforholdsmessig mye ressurser på å bistå en begrenset gruppe, som vanligvis ikke kommer fra de mest ressurssvake familiene i opprinnelseslandet». Og, legger Regjeringen til, «det vil være uansvarlig ikke å legge vekt på den kunnskap som etter hvert er opparbeidet om hvilke farer enslige mindreårige asylsøkere utsettes for på reisen til Norge».

Løsningen ble retur

Hva var så Regjeringens løsning? Var det å starte internasjonale tiltak for å forhindre eller trygge reiseveien for barn og unge på flukt? Nei, regelendringen ble at enslige, mindreårige ungdommer som man mente ikke hadde beskyttelsesbehov, og ikke hadde forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet, skulle gis opphold i Norge fram til de fylte 18.

Ved fylte 18, vil de bli behandlet som enhver annen voksen, og myndighetene trenger ikke lenger vurdere behovet for omsorg i opprinnelseslandet. I realiteten var flere av dem innstrammingen rammet bare 15 da de kom til Norge.
Regjeringen mener muligheten for varig opphold i Norge kan medføre at flere barn uten behov for beskyttelse, sendes ut på en farefull ferd. Hensikten med innstrammingen oppgis derfor å være en signaleffekt, som skal forhindre at flere foreldre sender barna sine alene ut på reise til vestlige land.

«Innvandringsregulerende hensyn»

Mellom to og tre prosent av de enslige mindreårige bærer konsekvensene av Regjeringens ønske om å sende et signal til det de mener er uansvarlige foreldre i Midt-Østen og Afrika.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Tiltaket trådte i kraft i 2009. I perioden 2009–2011 kom til sammen 4.250 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. I samme periode har 104 fått begrenset oppholdstillatelse fram til de fyller 18. Det vil si at mellom to og tre prosent av de enslige mindreårige bærer konsekvensene av Regjeringens ønske om å sende et signal til det de mener er uansvarlige foreldre i Midt-Østen og Afrika.

Dette selv om regjeringen selv ser at «samlet sett kan hensynet til det enkelte barns beste tilsi at barnet får en oppholdstillatelse uten begrensninger». Som vanlig er det de «sterke innvandringsregulerende hensyn» som er utslagsgivende.

De tristeste samtalene

Vedtakene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om begrensede oppholdstillatelser klages inn til Utlendingsnemnda (UNE), som enhver oppholdssak. Men disse sakene blir liggende før vedtak fattes. Og UNE-vedtaket tar utgangspunkt i asylsøkerens alder på vedtakstidspunktet, ikke alder da han søkte. Dermed opplever mange at et endelig avslag fra UNE er det offisielle Norges første hilsen til dem etter 18-årsdagen.

Mange opplever at et endelig avslag fra UNE er det offisielle Norges første hilsen til dem etter 18-årsdagen.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Det er ikke bare i NOAS vi stiller spørsmål ved hvorfor disse sakene ikke gis prioritet i UNE. Også i UDI stilles det nå alvorlige spørsmål ved at disse ungdommenes saker ikke får en forsvarlig klagebehandling.

Hva har skjedd med de drøyt 100 signalbærerne? NOAS besøker mottak over hele landet. Samtalene vi har med unge enslige med begrenset opphold, er noen av de tristeste samtaler vi har med mennesker i det norske asylsystemet.

De menneskelige omkostningene

NOAS besøker mottak over hele landet. Samtalene vi har med unge enslige med begrenset opphold, er noen av de tristeste samtaler vi har med mennesker i det norske asylsystemet.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

En del av dem ble samlet i en egen mottaksavdeling i Salhus i Hordaland. Der skulle de forberedes på tvangsretur. Tiltaket ble ikke overraskende avviklet, etter en evalueringsrapport fra Fafo i 2011. Noen av dem har blitt tvangsreturnert etter fylte 18 år. Andre har gått under jorda i Norge, eller har begitt seg ut på et liv som papirløse i andre europeiske land. Enkelte av dem har strandet i noen av Europas verste interneringsleire i Hellas. Margeth Olins film «De andre», som har premiere 26. oktober, følger noen av dem i deres fortvilte forsøk på å finne nytt fotfeste i Europa.

Og hvordan har det gått med de uansvarlige foreldrene? Legger færre enslige mindreårige ut på farefull ferd til Europa?

Nei, tvert imot. Ifølge UNHCR kommer det flere enslige mindreårige asylsøkere til Europa. Men det kommer færre til Norge enn i 2008–09. De siste årene har antallet som kommer hit vært tilbake på nivået fra 2002–2003. Spørsmålet til Lønseth blir: Hva er så hensikten med å videreføre denne regelen? Målet om å spare penger er nådd. Men hva med de menneskelige omkostningene?

I dag kritiserer også Maria Amelies advokat Brynjulf Risnes uttalelsene til Pål Lønseth. Les kritikken hans her.