Hopp til innhold
Kronikk

Hva bør skolen gjøre?

De fleste elever vet ikke hva radikalisering er. Skolen spiller en viktig rolle for å forstå og forhindre at ungdom radikaliseres.

Elever i klasserom (Illustrasjonsfoto)

- Skolen bør trekke inn andre ressurser for å forebygge radikalisering, skriver de tre kronikkforfatterne fra Fyrstikkalleen skole.

Foto: Sigrid Olsson / AltoPress / Maxppp

Først og fremst kan skolen bidra med å informere. De fleste elever vet ikke hva radikalisering er. Et enkelt tiltak er at skolen rett og slett lærer elevene om hva dette er. I for eksempel samfunnsfagstimer kan radikalisering være et naturlig tema. Skolen burde først og fremst legge vekt på hva radikalisering er. Kanskje det skal lages debatter innad i klasser om forskjellige radikale grupper.

De fleste elever vet ikke hva radikalisering er.

Lærerne må følge med

Lærerne har selvsagt et spesielt ansvar. Lærere kan følge med i klasserommet. Man kan lett se om det er noen som ikke blir ordentlig inkludert i gruppearbeid eller sosiale sammenhenger. I tillegg kan de høre på meningene i klasserommet. Er det noen meninger som går i radikal retning? Hvis de da oppdager slike meninger burde de prøve å gjøre noe med det. Det kan være en samtale med de elevene. Trekke inn andre fagpersoner som helsesøster, rådgiver og liknende. Det aller viktigste er å legge til rette for at elevene har et fellesskap i klassen.

Det viktigste er å være bevisst på at det finnes andre i klasserommet enn bestevennen din.

Elever må inkludere

Her kommer vi elevene inn. Elever kan, og bør, jobbe med å inkludere medelever. Når elever skal ha gruppearbeid, vil mange søke sammen med sine nærmeste venner. Da kan det oppstå utestenging i den form at ikke alle får en gruppe å gå til. Elever kan være mer inkluderende og få alle involvert. Dette gjelder også utenfor skolen. Man kan prøve å inkludere de man ser kanskje sliter litt sosialt, i diverse sosiale sammenhenger. Det viktigste er å være bevisst på at det finnes andre i klasserommet enn bestevennen din.

Få hjelp utenfra

Skolen bør trekke inn andre ressurser for å forebygge radikalisering. På vår skole har vi minoritetsrådgiver som kan hjelpe til med problemer knyttet til for eksempel kulturelle utfordringer. Dette er veldig nyttig og mange elever bruker minoritetsrådgiveren aktivt i møte med problemer de møter i hverdagen. I tillegg brukes rådgiver, helsesøster, psykolog og politi til hjelp for elevene.

På vår skole har vi minoritetsrådgiver som kan hjelpe til med problemer knyttet til kulturelle utfordringer.

Det er ikke alt lærerne kan hjelpe med, selv om de gjør en god jobb. Kanskje trenger vi også et tilbud som ikke føles så alvorlig. På vår skole bruker vi SmartPrat til å informere om ulike tema som berører oss ungdommer. Her får vi i alle fall en grunnleggende kunnskap til ulike tema. Dette kan igjen skape bevissthet rundt for eksempel radikalisering slik at elevene kan bidra i kampen mot radikalisering.

I forbindelse med at nrk.no mandag 12. oktober strømmet Linda Noors foredrag om radikalisering fra Fyrstikkalleen Skole, har vi bedt elever fra skolen skrive om radikalisering. Dette er en av to publiserte tekster. Her kan du lese den andre. Og her er foredraget:

Linda Noor fra tenketanken Minotenk holder foredrag om radikalisering for elever ved Fyrstikkalleen videregående skole i Oslo.
Elias Driveklepp Helgeland

Elias Driveklepp Helgeland, elev i 2. klasse på Fyrstikkalleen Skole

Foto: privat
Herman Storeng Ikhsani

Herman Storeng Ikhsani, elev i 2. klasse på Fyrstikkalleen Skole

Foto: Privat
Ole Marius Garsjø

Ole Marius Garsjø, elev i 2. klasse på Fyrstikkalleen Skole

Foto: Privat