NRK Meny
Kronikk

Tenk at det kan nytte med en sang

Pussy Riot-dommen går verden rundt. Men tusenvis av aktivister dømmes uten at vi hører om det.

Pussy Riot-demonstrasjon

Det russiske rettsvesenet brukes politisk. Pussy Riot-demonstranter i Portugal går med finlandshetter i solidaritet.

Foto: DAVID MOIR / Reuters

I Russland er det større risiko for å havne i fengsel for å ha sunget en sang i en kirke enn for å ha drept en journalist. Vi har sett bilder av punkbandet Pussy Riot gjennom hele sommeren – og det er fortsatt ubegripelig at de tre musikerne ble dømt skyldig for sitt politiske stunt, der de sang regimekritiske sanger i en kirke. Saken viser fram en russisk rettskultur i oppløsning.

Rettssystemet brukes politisk

Etter å ha jobbet med menneskerettigheter i Russland i noen år, har jeg sluttet å bli overrasket over hvordan rettssystemet brukes politisk. Etter at president Vladimir Putin ble innsatt på nytt i mai har han strammet inn på flere felter; retten til forsamling er betydelig redusert, og ikke-godkjente demonstrasjoner kan gi enkeltpersoner bøter på flere årslønninger. Ny internettlovgivning kan føre til at det som vi oppfatter som frie ordskifter på nettaviser blir stemplet som ekstremisme.

Jeg har sluttet å bli overrasket over hvordan det russiske rettssystemet brukes politisk.

Ane Tusvik Bonde, regionalt ansvarlig for Øst-Europa i Human Rights House Foundation.

Slik vil myndighetene kunne bruke denne loven til å stenge brysomme nettaviser og hindre massemobilisering.

Strammet inn over sommeren

Det virker som om spesielt sensitive saker og lovendringer i Russland nesten alltid kommer opp i sommermånedene, der stort sett resten av Europa er på ferie. Lovendringene skjer så fort at det internasjonale samfunnet ikke rekker å protestere før de er vedtatt.

I løpet av sommeren har det russiske parlamentet vedtatt nye lover på løpende bånd som innskrenker retten til å protestere på offentlig sted og skjerpet kontrollen over internett. Arrestasjonene av de tre kvinnene kan ses som en del av myndighetenes pakkeløsning denne våren for å stramme inn grepet og skape frykt.

Humørløs Putin

Er det noe vi kan slå fast etter denne sommeren, som Patti Smith sa på sin konsert i Oslo, så er det at Vladimir Putin ikke har humor.

Er det noe vi kan slå fast etter denne sommeren, så er det at Vladimir Putin ikke har humor.

Ane Tusvik Bonde, regionalt ansvarlig for Øst-Europa i Human Rights House Foundation.

Men heldigvis finnes det flere og flere russere som tar i bruk nye metoder for å vise hvor absurd systemet de lever under har blitt. Mange har brukt humor for å latterliggjøre de nye lovene som kom på plass før sommeren.

Etter at forsamlingsfriheten ble innskrenket har folk svart med å be myndighetene om tillatelse til å stå i kø, vente på bussen eller samle folk for å feire bursdagen sin.

Hindrer ikke protester

Det kan høres ut som en Bård og Harald-sketsj, men er et uttrykk for at de vanlige metodene for å si sin mening ikke finnes. Utenfor rettsbygningen har demonstranter som markerte sin støtte til bandet med fargerike klær og finlandshetter blitt arrestert.

Andre medlemmer av Pussy Riot opptrådte på konserten med bandet Faith No More i Moskva i begynnelsen av juli. Beskjeden er klar: å sette tre kvinner bak murene, vil ikke hindre nye protester.

Anklager gir anerkjennelse

Russiske myndigheter burde se på reaksjonene mot lignende protester i Norge. Ingen husker lenger da Fuck for forest-aksjonistene simulerte oralsex i Oslo Domkirke i fjor. De ble dømt til å betale 16 500 kroner i bot for uanstendig atferd, og det hele ble glemt. Men ikke bare fordi vi ikke lar oss sjokkere, men fordi stuntet ikke avdekket noe man vil skjule, slik Pussy Riot gjorde i Russland.

For oss som jobber med menneskerettigheter i Russland, er en hooliganisme-anklage nesten en anerkjennelse.

Ane Tusvik Bonde, regionalt ansvarlig for Øst-Europa i Human Rights House Foundation.

For oss som jobber med menneskerettigheter i Russland og andre tidligere Sovjetstater er en hooliganisme-anklage nesten en anerkjennelse blant menneskerettighetsforkjempere, journalister og politiske aktivister Å bli anklaget viser at det man gjør har blitt lagt merke til. Dessverre dømmes mange uten at resten av verden får det med seg.

Dommene ringes inn

Men bildet av de tre smilende kvinnene som sitter innesperret i et varmt glassbur uten mat og kald drikke i Moskva i juli har fått myndighetenes reaksjonsmønster til å se komisk ut. Og endelig har verden sett det russiske rettssystemet på nært hold, der lovene brukes mot de som tør å sette seg opp mot makta.

Den prisbelønte russiske journalisten Anna Politkovskaja advarte allerede i 2004 mot et rettssystem preget av telefon-juss, der dommeren mottar telefoner fra Kreml som forteller hva straffen skal være . «Det dekket av mørke som vi brukte adskillige tiår på å prøve å befri oss fra i sovjettiden, omgir oss igjen» skrev hun i boka Putins Russland.

Protester mot forfølgelse

Politkovskaja var en av de få stemmene som fortalte omverden om de kritikkverdige forholdene i Russland. Igjen og igjen skrev hun om tortur, drap og forsvinninger som ingen ble dømt for. Til slutt ble hun selv drept, og ingen ble dømt for drapet. Nå har tre kvinner med korte neonkjoler og musikk klart å avkle et gjengrodd rettssystem i gråtoner.

Er vi mange nok som protesterer, kan det kanskje gjøre en forskjell.

Ane Tusvik Bonde, regionalt ansvarlig for Øst-Europa i Human Rights House Foundation.

Noen vil si at Pussy Riot får all oppmerksomhet pga navnet og fordi de er pene, og at de er blitt en kommersiell suksess sånn sett. Alle har nå t-skjorter, buttons og «Free Pussy Riot» dekorerer til og med Madonnas rygg. Men når jeg tenker på at de er erklært som samvittighetsfanger av Amnesty og risikerer flere år bak murene, er det minste vi kan gjøre å gi dem den oppmerksomheten. Det koster oss ingenting å tale Pussy Riots sak og protestere.

Det gjelder også norske myndigheter og næringsliv. Og er vi mange nok som gjør det, kan det kanskje gjøre en forskjell ikke bare for de tre kvinnene som sitter inne i Moskva, men for mange tusener som blir dømt i det russiske rettssystemet – uten at vi noen gang hører om det.

Hvordan reagerer du på dommen? Si din mening i kommentarfeltet under.