Hopp til innhold
Replikk

Hurra, bankene tjener penger!

Hadde bankene tjent mindre, hadde faren for bankkriser vært større.

Finans Norge, Tom Staavi

Mitt råd til forbrukerne er å bry seg mindre om å tillegge finansnæringen motiver den ikke har, og heller kjølig utnytte konkurransen i markedet, Tom Staavi.

Foto: CF Wesenberg / Finans Norge

Bankene tjener for mye penger og inkassosalærene i Norge er 1000 prosent høyere i Norge enn i Finland, skriver Forbrukerrådet. Er det sant?

I en kronikk på Ytring hamrer direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerråd løs på både inkassoselskaper og banker. Hun mener inkassoselskaper og banker skor seg og at bankene spekulerer i at kundene ikke bytter bank. Hun konkluderer det hele med at «Hvis ikke bankene allerede hadde vært banker, kunne aksjonærene ledd hele veien til banken.» Her treffer hun spikeren på hodet, men kanskje ikke helt slik hun tenkte det.

Forbrukerrådet bruker ganske tungt skyts når direktøren beskriver banker og inkassoselskaper.

Alle kan bli bankaksjonær, Blyverket, du og jeg. Da eier vi vår andel av de overskuddene Forbrukerrådet mener er altfor høye. Men likevel synes det ikke å være kø i døren på Oslo Børs for å kjøpe bankaksjer.

Forklaringen er dels at det ikke er superprofitt i finansnæringen, og dels at den siste tiden har vist oss at det å eie bank ikke er helt risikofritt. Banker har gått under i USA og Sveits. Innskyterne fikk tilbake sine penger gjennom ulike garantiordninger, mens aksjonærene og de profesjonelle som hadde lånt penger til bankene, tapte helt eller delvis alt de hadde stilt til rådighet.

Nå er heldigvis norske banker solide fordi de driver sunt og med godt bankhåndverk, og følges tett av Finanstilsynet.

Det er bankene som har lagt til rette for konkurranse

Blyverket er med rette stolt av Finansportalen som sammenligningstjeneste. Men bankene i Norge har gitt et enda viktigere bidrag for å øke konkurransen. Vi har laget tjenesten «samtykkebasert lånesøknad» sammen med Skatteetaten, Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene.

Der Finansportalen viser signalpriser, er banken lovpålagt å gjennomføre en individuell vurdering av hver enkelt kunde før man fastsetter en lånerente som står i forhold til risikoen ved den enkelte kunde.

Derfor har næringen laget «samtykkebasert lånesøknad» som gjør at du ikke trenger å bruke tid på å finne frem informasjonen banken trenger. Du gir banken med ett klikk i én boks samtykke til å hente all nødvendig informasjonen hos Skatteetaten. Lettere blir det faktisk ikke å finne ut hvilken rente akkurat du kan få hos den enkelte bank.

Konkurransen i bankmarkedet er hard. Vi har langt over 100 banker, store og små, nasjonale, regionale og lokale, alt ligger til rette for konkurranse.

På ett punkt har Forbrukerrådet rett. Vi må være aktive forbrukere.

Tjener bankene for mye penger?

La oss se på påstanden til Forbrukerrådet om at bankene tjener for mye penger.

Nå er vi i en periode der renten stiger. I slike perioder med mye dynamikk, kan vi få en del kortsikte utslag. Lånerenten kan øke i utakt med innskuddsrenten på grunn av lovregulerte forhold, og bankene kan ha ulike renteendringsdatoer som utgjør forskjeller i kvartalstallene fra bank til bank.

For å vurdere bankenes overskudd må vi se på tallene litt over tid. Og det er det heldigvis objektive og troverdige kilder som har gjort.

I en fagartikkel på Norges Banks sine nettsider stiller Norges Bank spørsmålet: Tjener bankene for mye penger? Den som vil kan lese alle argumentene og måltallene ved å følge linken.

Her kan vi bare få plass til konklusjonen, som er at analysen til Norges Bank ikke finner noen indikasjoner på at norske banker tjener for mye penger.

Tvert imot fremholdes det at om bankene hadde tjent mindre, ville førstelinjeforsvaret mot tap vært svakere og faren for bankkriser vært høyere. Dessuten vil lavere lønnsomhet gjøre det vanskeligere for bankene å skaffe til veie nødvendig egenkapital som igjen ville måtte føre til høyere overskudd.

I slike perioder med mye dynamikk, kan vi få en del kortsikte utslag.

Er inkasso 1000 prosent dyrere i Norge?

«Forbrukerrådet ser eksempelvis ingen gode grunner til at to runder med betalingspåminnelser skal koste fra 40 til over 1000 prosent mer i Norge enn i Finland.», skriver Blyverket. Og hun mener at inkassonæringen tjener seg rik på andres ulykke.

Ifølge Intrum som driver inkassovirksomhet både i Finland og Norge, er det slik at hver betalingspåminnelse i Norge maks kan koste 35 kroner i gebyr. To påminnelser er med andre ord 70 kroner.

I Norge er det også slik at det i praksis tar om lag tre måneder før et ubetalt krav går til Namsmannen og det kan innføres for eksempel lønnstrekk. I Finland er regelen maks 5 euro pr. betalingspåminnelse, høyere enn i Norge, og kravet vil ofte etter kun 14 dager gå til Finlands motsvar til vår namsmann. Og det bør ikke være noe mål for oss som samfunn at flere saker havner hos namsmannen da dette belaster skattebetalerne.

Jeg vil gjerne se hvordan Blyverket har regnet seg frem til at Inkassoselskapene i Norge får betalt 40–1000 prosent mer for to betalingspåminnelser i Norge enn i Finland.

Det er noe med tonen

Forbrukerrådet bruker ganske tungt skyts når direktøren beskriver banker og inkassoselskaper. Jeg tror det kan virke mot sin hensikt. Det kan gi oss en følelse av avmakt.

Mitt råd til forbrukerne er å bry seg mindre om å tillegge finansnæringen motiver den ikke har, og heller kjølig utnytte den konkurransen dette markedet er preget av.

For på ett punkt har Forbrukerrådet rett: Vi må være aktive forbrukere. Sjekk med jevne mellomrom hvilke betingelser du kan få på dine banktjenester akkurat som du er aktiv i mange andre markeder.

Finner du bedre betingelser, ta det opp med din nåværende bank eller bytt.

Følg debatten: