I voldelige hjem kan det ofte være kjæledyr som blir mishandlet, leser jeg på NRK, og det kan være store mørketall.
Det snakkes ofte om at vi må få hardere straffer for dem som mishandler eller skader dyr. Det mener jeg også. Når udåden først har blitt begått, så må det straffes. Vold mot dyr er like uakseptabelt som vold mot mennesker.
Det er mange soleklare eksempler på dyremishandling, som mannen som ble dømt for å ha slått hunden sin og kastet den flere meter ned fra en terrasse. For de aller fleste er det ikke tvil om at å kaste hunden fra terrassen «for å korrigere adferden» ikke er greit.
Men hva med de tilfellene hvor det ikke er helt tydelig om det er greit eller ikke, hvor mishandlingen ikke er en konsekvens av blind vold og sinne, men bare av mangel på kunnskap?
Det er dessverre ikke helt tydelig for alle hva behovene til et dyr er.
Dyr blir ofte menneskeliggjort og tilegnes egenskaper som de kanskje ikke har, egenskaper som å vite hva som er rett og galt i en gitt situasjon; å tenke komplekse konsekvenser. Dermed får de også et ansvar de ikke har. Og med ansvar kommer muligheten til å begå feil, og også til å bli straffet.
Som veterinærstudent har jeg vært vitne til nok situasjoner hvor eiers uvitenhet har skadet dyr.
I en tidligere kronikk tok jeg til orde for obligatorisk id-merking og forsikring.
Det er ikke en menneskerettighet å eie et dyr, men det er en dyrerettighet å bli behandlet med respekt. Obligatorisk id-merking og registrering av dyrets identitet til eiers personnummer, samt innføring av obligatorisk ansvarsforsikring, kan gjøre underverker for dyrs ve og vel i Norge.
Første januar trådte den nye hundeloven i kraft. Noe av det nye er krav til hundeeiere om «kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.»
Nå som kompetansekrav er en del av lovverket, er det på tide å ta det i bruk. Vi tar det som en selvfølge at det er krav til sertifikat for å få kjøre bil eller båt. Dette er fordi det kan skade andre mennesker eller eiendeler når folk bruker dem feil.
Så hvorfor ikke innføre et hundesertifikat for å få lov til å eie en hund? For en hund, om den ikke håndteres riktig, kan også skade både andre og eiendeler. Den kan også skade seg selv, og dermed lide og føle smerte.
Et kompetansekrav kan være så enkelt som et nettkurs med avsluttende test, registrert på personnummer, som må gjennomgås og bestås før du har rett til å eie en hund.
Så kan en også dele inn etter hunderaser, basert på hvor krevende de er å trene, på spesifikke behov, aktivitetsnivå, osv. Og for å få hundesertifikat, må du ha godkjent alle de ulike kursene som denne rasen krever.
Mulighetene er uendelige, og vi kan gjøre det så enkelt og så vanskelig som vi vil. Det viktigste er at hvis du synes at et par slike kurs er for mye arbeid og du derfor ikke gidder å skaffe deg en hund, så er det kanskje like greit.
Hold av hund krever uansett mye mer.
Vi må ta dyrene våre mer på alvor, og faktisk gi dem de rettighetene de har krav på ifølge dyrevelferdsloven. Da gjelder det å straffe de som utøver vold mot dyr, men også forsikre oss om at de som skaffer seg dyr har den kunnskapen som trengs, slik at dyret kan leve et godt og lykkelig liv sammen med sine to- og firbente venner.
Jeg er overbevist om at de aller fleste vil sine dyr vel. Men da er det viktig å vite hva som faktisk er godt for dem. Så derfor:
Ja til kunnskapstest. Krev sertifikat for å ha hund.
