NRK Meny
Normal

Hun, han og hen

La oss kvitte oss med ideen om at det bare finnes to kjønn. Det er tross alt et konsept som har hatt fremtida bak seg ganske lenge nå.

Lene Wikander

Det er ikke noe problem at flertallet i befolkningen føler seg hjemme i kategorien «kvinne» eller «mann». Men det er heller ikke noe problem at det finnes et mindretall som ikke gjør det, skriver Lene Wikander

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett.

Det første som skjer deg i livet er at du kjønnes. Gjerne før du er født. Med ultralyd tilfredstilles forventninger til det som anses for å være din viktigste egenskap: Er du gutt eller jente?

Når du ankommer verden annonseres kjønnet ditt i jublende annonser: «Det ble en jente! Lille Hilde kom til verden i dag. 3100 gram, 46 centimeter og velskapt.» «Vi fikk en gutt! Lars ble født i dag. 3400 gram og 49 cm. Hilsen stolte foreldre.»

Den formelle begeistringen over å sette nye mennesker til verden, begrenser seg til å opplyse om et avkom innenfor normativ lengde, vekt og kjønn. De som eventuelt bryter med normen, nevner man aldri.

Jeg ser nemlig ingen annonser om sterkt overvektige Tore på 6500 gram, den uskjønne babyen Kari som ligner sitt eget ultralydbilde på en prikk, eller nurket Tone som er så skjeløyd at alt hun nå mangler er surroundsound for å bli sitt eget entertainment-senter.

Og aldri opplyses det om nyfødte med andre kjønn enn «han» eller «hun» heller. Likevel fødes det hvert år 20 barn med kjønnsorganer som er vanskelige å plassere i en av de to kategoriene i tokjønnsmodellen.

De av oss som senere i livet av forskjellige grunner finner båsene «kvinne» eller «mann» altfor trange å leve i, teller enda fler.

Vi har alle et ansvar for å sette oss inn i det faktum at andre ikke alltid ligner oss selv.

Arbeiderpartiet vurderer nå om de skal støtte innføringen av en tredje kjønnskategori etter modell fra blant annet Sverige. Kjønnspronomenet «hen» ble foreslått innført av Venstre i 2016 med støtte fra MDG og SV, men ble nedstemt i Stortinget, så nå syns jeg det er gledelig at Norges største parti melder seg på fremtiden.

AP`s forslag fikk likevel kommentarfeltene til å koke. Mange mener man skal skvises inn i en av to kjønnsbåser, koste hva det koste vil. Forslaget om et tredje kjønnspronomen blir hånet av kvinner som Katrine Engedal som så seg nødt til å skrive et kunnskapsløst og nedlatende leserinnlegg til Stavanger Aftenblad om hvor sykt latterlig hun syns det er at andre ikke kan innfinne seg like godt i kategorien «kvinne» som hun gjør.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Jeg for min del ser ikke noe problem i at flertallet føler seg hjemme i kategorien «kvinne» eller «mann», men ser heller ikke problemet med et mindretall som ikke gjør det. Det er mange dyr på denne bondegården vi kaller et samfunn og at noen av dem krever sin rett til å løpe fritt, betyr jo ikke at resten av kyra ikke kan bli stående på båsen.

At du ikke kan fatte og begripe at noen vil bli kalt «hen» når du vil bli kalt «hun», trenger ikke bety at det er de andre som er latterlige. Det kan faktisk bare bety at det er du som er dum eller dårlig orientert. Vi har alle et ansvar for å sette oss inn i det faktum at andre ikke alltid ligner oss selv.

Det er mange dyr på denne bondegården vi kaller et samfunn.

Det er nemlig ikke sånn at de som vil kalles «hen» nødvendigvis er født i feil kropp, de er født i feil samfunn. Et samfunn som altfor lenge har tvangsdelt mennesker i to. Vi har klart å kvitte oss med «sannheten» om at heterofili er den eneste akseptable legningen, at noen yrker er kvinneyrker, andre mannsyrker og ideen om at jenter og gutter skal lære forskjellige ting på skolen fordi de har forskjellig kjønnsorgan.

La oss kvitte oss med ideen om at det bare finnes to kjønn også. Det er tross alt et konsept som har hatt fremtida bak seg ganske lenge nå.

HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.