Hopp til innhold
Kronikk

Hun lærte Norge å lage mat

Norge har lært mye av Ingrid Espelid Hovig: Å være stolt av norsk mat, å være åpen for nye trender, å være raus som person og som kokk. Og å bruke store mengder persille.

Ingrid Espelid Hovig 1974

På bildet: Ingrid Espelid Hovig under opptak av Fjernsynskjøkkenet fra 1974. I videoen kan vi se tv-kokken koke oksehalesuppe i et klipp fra 1992. Persilledusken er selvsagt med.

I 1999 kom jeg til Norge. Jeg var ung, og kanskje ennå ikke så fremadstormende. Jeg hadde aldri hørt om Paul Bocuse og jeg hadde aldri sett fersk sjampinjong. Overgangen fra livet som pizzabaker i Alnön til gourmetrestauranten Bagatelle i Oslo var stor. I kokkemiljøet var tonen tøff og begrepet fremsnakking lå ennå lysår unna vår tid, men et navn ble det alltid snakket varmt om. Med en altoppslukende jobb skulle det ennå gå en god stund før jeg forstod hva fenomenet Ingrid Espelid Hovig innebar.

SE OGSÅ: Gamle episoder av Fjernsynskjøkkenet på NRK.no.

Tv-kokk i Grandiosa-land

I dag er jeg fortsatt forundret over hva den rause, lille damen med det hvite, krøllete håret betyr for det norske folk. Enhver Grandiosa-spisende nordmann vet hvem hun er, og det kan virke som om det å snakke stygt om Ingrid nesten er like ille som å brenne flagget på 17. mai. Det er tydelig at hun rører ved noe dypt i den norske folkesjela. Så i et land der selv jeg har bidratt til at Fjordland er en bestselger, er det skremmende å tenke seg hvordan den norske hjemmematlagingen ville sett ut uten henne.

I dag er jeg fortsatt forundret over hva den rause, lille damen med det hvite, krøllete håret betyr for det norske folk.

Björn Svensson, kokk ved Restaurant Fauna

Hva hun har gjort for den norske matkulturen og hvorfor hun betyr så mye for det norske folk har gjennom årenes løp blitt tydelig for meg. Hun har vært en ambassadør for det ekte, sunne og tradisjonelle, og lært nordmenn å være stolte av trauste og grå retter som fårikål og seibiff med løk. Ved å piffe opp med litt persille gjorde hun de kjente rettene mer spennende. Kjærligheten for persille er noe av det vi har til felles, men der hun nøyde seg med en liten kvast til pynt, kan jeg i dag servere en hel rett av persille på min restaurant.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Ernæring i sentrum

Samtidig som hun har holdt fast ved tradisjonene, har hun vekket en nysgjerrighet ved å introdusere eksotiske råvarer som hvitløk og chili til det norske kjøkkenet. Mange av de råvarene vi i dag tar for gitt var det henne som først viste frem i Fjernsynskjøkkenet. Hun har alltid vært åpen for nye trender som har kommet og gått, men aldri viket bort fra det norske.

I et land der selv jeg har bidratt til at Fjordland er en bestselger, er det skremmende å tenke seg hvordan den norske hjemmematlagingen ville sett ut uten henne.

Björn Svensson, kokk ved Restaurant Fauna

Ingrid Espelid Hovig fremstår på mange måter som alle nordmenns bestemor. Som husstellærinne har hun fått flere medaljer og utmerkelser enn de fleste kokker kan drømme om, på tross at hun så vidt jeg vet aldri har stilt opp i noen konkurranse.

Det var henne som lærte landet å lage mat. Hun hylles ofte for sin diplomatiske personlighet, men vi må ikke glemme alt hun har gjort for de siste generasjoner av nordmenn, og at vi i dag fortsatt kan dra nytte av hennes visdomsord om å drikke lett melk, og spise grovt korn og mye fisk. Hennes ungdommelige vesen er det beste eksempel på at dette er kunnskap med hold i. Med ernæring i sentrum har hun lenge vært forut for sin tid. Ernæringsperspektivet som hun representerte er den dag i dag aksepterte sannheter i norsk hjem.

Ingrid Espelid Hovig 79

Ingrid Espelid Hovig i aksjon ved skjærebrettet, 1979.

Foto: Laurvik, Henrik / NTB scanpix

Mat i hjemmet

Maten er en del av kulturen som alle til enhver tid må forholde seg til. Å verdsette historien og betydningen av våre mattradisjoner er viktig for en nasjon. På samme måte som jeg i min restaurant har tatt med meg svenske tradisjoner som løyrom fra Kalix og Västerbottenost, har hun gitt det norske folk tryggheten til å stole på sine tradisjoner.

Hun har alltid vært åpen for nye trender som har kommet og gått, men aldri viket bort fra det norske.

Björn Svensson, kokk ved Restaurant Fauna

Det er utvilsomt at det er for matlagingen i hjemmet hun har hatt størst betydning, men det er også der den første interessen for mat ofte vekkes. At så mange av de norske kokkene setter denne husmoren som sin første og kanskje største heltinne virket i starten underlig for en som er oppvokst med et matikon som Tore Wretman: en patriark med pondus i restaurantverden. Men Ingrid har vist at det å være raus som person og som kokk, er en av de viktigste egenskapene for å lage en god mat. Raushet er en verdi det aldri blir for mye av.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Iver for matlaging

En av de første inntrykkene jeg fikk av Ingrid som person var under et bokprosjekt sammen med Terje Ness. Hun var hele tiden i veien, med et barns nysgjerrighet spurte og grov hun om alt vi gjorde. At ingenting var overlatt til tilfeldighetene forstod hun tydelig, og hvordan alt hang sammen ville hun også forstå. Hun viste en interesse og iver for matlaging som jeg etter rikelig med år i faget sjelden støter på.

Det å være trygg på det du kan, og ha kunnskap om det du tror på, er noe av det viktigste å ta med seg som kokk, uansett om du lager mat på restaurant eller på ditt eget kjøkken.

Björn Svensson, kokk ved Restaurant Fauna

Det er slike møter med Ingrid som opp gjennom årene har fått meg til å forstå hvordan hun har blitt den norske matkulturens landsmoder. Ingrid har vist at det ikke nødvendigvis er restaurantkokker med kompliserte teknikker som er best på å lære folket å lage sunn husmannskost, men kanskje den kunnskapsrike husmoren.

Selv om jeg ikke er oppvokst med Fjernsynskjøkkenet og Ingrid på skjermen, har hun lært meg mye om den norske matkulturen. Jeg har gjennom henne og de som har lært av henne forstått hva norsk mat er og hvor den kommer fra. At det å være trygg på det du kan, og ha kunnskap om det du tror på er noe av det viktigste å ta med seg som kokk, uansett om du lager mat på restaurant eller på ditt eget kjøkken.

Om alle nordmenn kunne lære to ting til av Ingrid Espelid Hovig håper jeg det blir: vær raus og bruk mer persille.