Sist uke, i kjølvannet av hjemkomsten til Joshua French som har sittet fengslet i Den demokratiske republikken Kongo i nær åtte år, har vi også fått ny innsikt i den diplomatiske prosessen rundt å få ham hjem.
Dagbladet kunne alt i 2015 avsløre at Utenriksdepartementet hadde engasjert den omstridte forretningsmannen Dan Gertler i et forsøk på å få president Joseph Kabila i tale. VG kunne sist uke avsløre at hyringen av Gertler var utløsende årsak til at Brende lot spesialutsending og toppdiplomat Kai Eide gå, da denne var uenig i «videre strategi» som det så pent heter. Spesialutsendingen og UD var lunkne til å bruke Gertler, mens Brende ifølge VG var i «fyr og flamme».
Tjente godt på krigen
Dan Gertler er barnebarn av en av grunnleggerne for den israelske diamantbørsen. I tjueårene reiste han til Afrika for å skape seg en egen karriere. Etter et mislykket forsøk på å etablere seg i Angola, hvor diamanter og olje drev en av kontinentets lengstvarende borgerkriger videre på overtid, fløy Gertler videre mot Kongo.
Opprørsleder Lauren Kabila hadde akkurat inntatt hovedstaden Kinshasa og byttet navn på landet, fra Zaire, slik det hadde hett under forgjengeren Mobutu Sese Seko til Den demokratiske republikken Kongo. Den 27-årige Gertler ble raskt venner med Laurents sønn, Joseph, som på det tidspunktet ledet den kongolesiske armeen.
Etter å ha inntatt Kinshasa falt Kabila den eldre ut med sine tidligere allierte i Uganda og Rwanda, som nå sto et godt stykke inne idet østre Kongo. Situasjonen var desperat, Laurent Kabila trengte penger og våpen. Dette kunne Dan Gertler tilby.
Dan Gertler er altså ikke bare en forretningsmann som har tjent seg rik i Kongo, han er blant dem som gjorde den fortsatte krigen i østre Kongo, i Kongo kalt den andre borgerkrigen, mulig.
Denne krigen kostet flere menneskeliv mellom 1998 og 2003 enn noen annen krig siden Andre verdenskrig, og involverte på det meste 11 afrikanske land.
Som følge av direkte voldshandlinger, mangel på et skikkelig helsesystem og sult skal mer enn fem millioner kongolesere ha mistet livet siden 1998. Men krigen gjorde også noen svært rike, først og fremst Dan Gertler. Alt i 2001 fastslo en rapport bestilt av FNs sikkerhetsråd at Gertlers avtale med Kongo var et «mareritt» for kongoleserne.
Monopol på diamantsalg
Gertlers International Diamond Industries (IDI) fikk altså monopol på salg av diamanter fra Kongo mot friske midler og lovnader om militærutstyr fra Gertlers gode forbindelser i det israelske forsvaret. Det ser ikke ut til at Gertler innfridde hele sin del av avtalen, og da Laurent Kabila ble drept av en av sine tenåringslivvakter i 2001, ble hele avtalen sagt opp etter internasjonalt press.
Men Gertlers gode venn Joseph Kabila rykket nå opp i sjefsstolen etter faren, og diamanthandleren kunne fortsette å spinne sitt nett av forretninger i den uoversiktlige krigsøkonomien i Sentral-Afrika.
Financial Times-journalist Tom Burgis beskriver i boka «The looting machine, warlords tycoons, smugglers and the systemativ theft of Africas wealth», at Gertler var en slags garanti for Kabila. Sammen med en annen nøkkelspiller, Augustin Katumba Mwanke utgjorde Gertler Kabilas innerste krets. Trioen var så tett at Kabilas egne ministre så på den med mistenksomhet.
Nettet rundt disse tre beskrives som en slags «skyggestat», og med tanke på hva slags ressurser som har vært i spill, en ganske lukrativ en. Både Katumba og Gertler havnet altså i Sikkerhetsrådets søkelys som krigsprofitører.
Etterforsket i både USA og Storbritannia
Selv om Gertlers selskap i 2001 mistet sitt monopol på diamanthandel, fortsatt Gertler å styre sitt nett av gruveinteresser i Kongo. For affærene her, og i andre ressursrike afrikanske land er han blitt etterforsket både i USA og Storbritannia, navnet hans dukker også opp i saker ført mot andre, deriblant gruvegigant Glencore som også har store interesser i området.
Gertler har kort fortalt vært «the go-to-guy» i Kinshasa, mellommannen man trenger skal man få en bit av Kongos enorme mineralressurser. Mineralressurser som altså både FN og uavhengige vaktbikkjer, som Global Witness, gang på gang har slått fast at holder krigene i det enorme landet i gang.
Ved å engasjere Gertler, engasjerte Utenriksdepartementet ikke bare en med et nært forhold til president Joseph Kabila. Man engasjerte en av personene som hadde holdt både Kabila den eldre og yngre på tronen.
Følg debatten: @NRKYtring på Twiter og NRK Debatt på Facebook
Brendes høye spill
I lys av Gertlers affærer er det ikke rart at det var mye motstand i embetsverket. At det faktisk var så viktig for Brende å bruke Gertler som mellommann i Kinshasa at han lot en av sine toppdiplomater, Kai Eide gå, slik VG nå viser, er ganske oppsiktsvekkende.
I UD har man gjort jobben sin, man vet hvem Gertler er og har advart. Med all mulig grunn. Selv om Gertler nok har hatt presidentens øre, har han ikke vært videre populær i Kinshasa. Kabila, som skulle ha avholdt presidentvalg i fjor, har mange utfordrere, og sitter nå mer utrygt enn noensinne.
Å hyre Gertler var altså svært høyt spill, og Brende kan nok være glad for at det hele bare kokte vekk, eventuelt bare utsatte en utlevering av French. Til slutt er det Arild Øien, med ambassadørerfaring blant annet fra Kongos naboland Angola som har tilstrekkelig lokal kunnskap og forståelse til å løse saken. Uten hjelp fra krigsprofitøren og kongemakeren Dan Gertler.
- Les også: Moland, French og det norske selvbildet
