Høyres Tone W. Trøen forsvarer regjeringens privatisering av eldreomsorgen i kronikken «Venstresidens omsorgshykleri» på NRK Ytring. Men argumentene er gammelt nytt, og svakt begrunnet.
Trøen anklager opposisjonen for «hykleri», fordi vi mener det offentlige både må drifte og ha ansvar for omsorgstjenestene. «Man skyver pasientene foran seg av ideologiske grunner», tordner Trøen. Det er en påstand som mest av alt slår tilbake på Høyres egen politikk.
Pasientens helsetjeneste?
Regjeringspartiene hevder det ikke er forskjell på produksjon av velferdstjenester og annen vareproduksjon. Derfor er privatisering og markedsutsetting opphøyd til et ideologisk prosjekt, et gode i seg selv, som også skal innføres i helse- og omsorgssektoren.
For å underbygge en slik politikk henter man fram begreper som «mangfold» og «valgfrihet». Dette oppsummeres så i honnørordet «pasientens helsetjeneste». Uten tvil en utmerket ambisjon, men henger det på greip? Er det riktig at marked og konkurranse gir bedre og rimeligere tjenester, og mer valgfrihet for pasientene? Svaret er nei – særlig om vi skal ta på alvor den forskningen som finnes på feltet.
Velferd som marked
Privatisert og konkurranseutsatt eldreomsorg er hverken bedre eller billigere, snarere det motsatte. Dette var den entydige konklusjonen som ble lagt fram på en internasjonal konferanse i Oslo i 2012. Store kommersielle selskaper, som etter hvert har fått hånd om meste av private omsorgstjenester, scorer systematisk lavere på alle viktige kvalitetsparametere, sammenlignet med ideelle og offentlige drivere. Den kjente, amerikanske omsorgsforskeren professor Charlene Harrington sa det rett ut; – Ikke privatiser omsorgen, ikke ødelegg de gode offentlige tjenestene dere har bygd opp.
Tone W. Trøen hevder at brukerundersøkelser i Oslo viser at private sykehjem kommer best ut. Det er feil. Sannheten er at svarene varierer svært mye. Et problem er også at svarprosenten har vært svært lav, faktisk nede i 13 – 14 prosent. Sist høst ble det kjent at viktig informasjon om eldreomsorgen ved private sykehjem var unndratt offentligheten av Oslo kommune, med begrunnelsen at de private eierne ikke ønsket å dele «forretningshemmeligheter». Ikke spesielt tillitvekkende, med andre ord.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook
Det som ikke sies
Høyres resonnementer er merkelig anekdotiske. Helhetlige, kunnskapsbaserte analyser mangler totalt. Vi skal lære av alle gode enkelteksempler. Men like viktig er de mer overordnede problemstillingene, som denne: Er det riktig å lage marked av skattefinansierte velferdstjenester? Er kommersielle aktørers krav om profitt forenlig med en arbeidsintensiv omsorgssektor, der lønn og pensjon utgjør minst 80 prosent av kostnadene? Og, ikke minst; når skal høyresiden begynne å innse at begreper som «mangfold» og «valgfrihet» dreier seg om noe mer enn logoen på ansattes arbeidsantrekk?
Tone W. Trøen angriper politisk ledelse i Oslo og Bergen for at de ønsker offentlig drift av eldreomsorgen, og ikke privat. Det bør hun slutte med. Innbyggerne i våre to største byer deler nemlig ikke regjeringens begeistring for privatisering og konkurranseutsetting. Lokalvalget sist høst talte sitt tydelige språk. Marsjordren ble gitt i Oslo, Bergen, Tromsø og flere andre kommuner. Men høyresiden har dessverre iført seg en ideologisk tvangstrøye de ikke evner å manøvrere seg ut av. Da hjelper det lite hva folket sier, tydeligvis.
- Les også:
