NRK Meny
Kronikk

Høyre – tilbake til start

Med sitt nye skatteforslag gir Høyre skatteletter til de rikeste, skaper 27.000 nullskatteytere, bryter valgløfter og underminerer tilliten til skattesystemet. Vi bør heller styrke oppslutningen om skatteordningene, skriver statssekretær Roger Schjerva (SV) i Finansdepartementet.

Erna Solberg Bent Høie Jan Tore Sanner
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Da formueskattedebatten raste i vinter lovet Erna Solberg at Høyre ville legge fram et forslag som skulle motvirke noen av ulempene ved å fjerne formueskatten. Partiet la i dag fram sine forslag på en pressekonferanse, som ble møtt med stor forventning. Men forslaget var skuffende. Det vil drastisk redusere formueskatten som en inntektskilde for fellesskapet og vil gjøre at de mest velstående betaler mye mindre skatt.

Det varsles ingen tiltak for å motvirke dette. Tvert imot ser Høyre for seg at det bare er den fullstendige fjerningen av siste rest av formueskatten som kan kreve mottiltak. Hva disse mottiltakene eventuelt skal være sparkes videre til et framtidig ekspertutvalg.

Hva foreslår Høyre?

Høyre foreslår i løpet av perioden 2013–2017 å trappe ned formuesskatten ved å:

  • Redusere satsen fra 1,1 %. til 0,5 %.
  • Øke bunnfradraget fra 870.000 kroner til 20–25 mill. kroner
  • At «verdsettelsen av næringseiendom gradvis justeres opp mot nivået på andre investeringer».

Høyre vil drastisk redusere formueskatten som en inntektskilde for fellesskapet og vil gjøre at de mest velstående betaler mye mindre skatt.

Roger Schjerva (SV), statssekretær i Finansdepartementet

På sikt vil Høyre fjerne formuesskatten helt. De foreslår at det nedsettes et ekspertutvalg for å utrede løsninger som sikrer at de aller rikeste ikke da blir nullskattytere.

Virkninger av forslaget

Nedtrappingen betyr en kraftig skattelette for høyinntektsgruppene. I gjennomsnitt reduseres formuesskatten med rundt 220.000 kroner for personer med over 3 mill. kroner i bruttoinntekt og med vel 2 mill. kroner for de med over 100 mill. kroner i skattepliktig nettoformue.

De 500 med høyest netto formue i Norge vil i snitt få 3.103.000 kroner i skattelette med Høyres forslag. Siden det er en nær sammenheng mellom høy formue og høy inntekt er det også relevant å se på virkningen for de 500 med landets høyeste bruttoinntekt. Disse vil få 1.304.000 kroner i skattelette i gjennomsnitt.

Forslaget vil redusere skatteinntektene med rundt 12,5 mrd, nesten like mye som bevilgningene til jernbaneformål i 2013. Forslaget vil også produsere 27.000 nye nullskatteytere, stikk i strid med det Erna Solberg har formulert som et viktig mål for Høyre å unngå.

Forslaget vil også produsere 27.000 nye nullskatteytere, stikk i strid med det Erna Solberg har formulert som et viktig mål for Høyre å unngå.

Roger Schjerva (SV), statssekretær i Finansdepartementet

Svekker skatt etter evne

Formueskatten er et verktøy for å hindre økende økonomiske forskjeller mellom folk. Det bidrar til at skattesystemet er progressivt også for dem på den øverste del av inntektsskalaen.

Forslaget vil drastisk redusere betydningen av dette verktøyet og svekke skatt-etter-evneprinsippet. De 10.000 personene i Norge med høyest bruttoinntekt vil i snitt få over 200.000 i skattelette. Det vil øke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Gode rammevilkår for bedriftene

Internasjonale undersøkelser bekrefter at norske bedrifter og norske eiere har gode rammevilkår. I likhet med de fleste andre skatter har formueskatten ulemper. Derfor vil regjeringen forbedre den.

Forslaget vil øke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Roger Schjerva (SV), statssekretær i Finansdepartementet

Som en del av vårt arbeid for å forbedre bedriftsbeskatningen i Norge har Finansministeren varslet at vi vil sette ned et ekspertutvalg som skal se på norsk selskapsskatt i lys av den internasjonale utviklingen.

Svekker tilliten til skattesystemet

Det er grunn til å være bekymret for at så store skattelettelser til de mest velstående kan svekke oppslutningen om skattesystemet. At alle skal bidra etter evne er nøkkelen til samhold og tillit i samfunnet.

Det er grunn til å være bekymret for at så store skattelettelser til de mest velstående kan svekke oppslutningen om skattesystemet.

Roger Schjerva (SV), statssekretær i Finansdepartementet

Sterk samholdsfølelse og høy tillit mellom folk er et kjennetegn ved den norske modellen. Den har hjulpet oss gjennom vanskeligheter i fortida, og er et viktig vern for å møte utfordringer i framtida. Vi må heller arbeide for å øke tilliten til skattesystemet som en del av arbeidet for å vedlikeholde den norske modellen.