14. februar i år publiserte NRK saken Låge menn blir vraka på Tinder.
Jeg kjente meg umiddelbart igjen. Ikke bare er jeg på Tinder. Med mine 170 centimeter på sokkelesten er jeg med god margin under de rundt regnede 180 centimeterne menn i Norge gjennomsnittlig kan skryte av i dag.
Mer deprimerte og aggressive
Alle som uttalte seg i NRK-saken fordømte den forhåndsdømmingen som kvinnene på Tinder utøvde mot lave menn.
Og nøkkelordet her er nettopp «fordømte». På samme måte som verdensledere fordømmer ulike forhold, uten å faktisk gjøre noe for å endre dem, er diskriminering av lave menn noe som de fleste tar avstand ifra, men som de fortsetter å utøve i praksis.
Lave menn er mer deprimerte, tjener mindre, har langt færre lederstillinger og sliter i større grad i kjærlighetslivet. Forskerne bak en svensk studie fant ut at lave menn har dobbelt så høy risiko for å begå selvmord sammenlignet med høye menn. I en studie fra nederlandske forskere antydes det at de samme mennene må være mer aggressive og høylytte for å bli hørt og sett.
Ligner diskriminering og rasisme
Det høres rett og slett litt kjipt ut å være lav mann, ikke sant? Mange vil nok, med rette, påpeke at om lav høyde er alt jeg har å klage over, så burde jeg ha bedre ting å bruke spalteplass på.
Men jeg opplever at lav høyde er noe som det aktivt diskrimineres mot, og at det deler mange trekk med diskriminering av kvinner i arbeidslivet og rasisme. Det er hevet over enhver tvil at så enkle og medfødte ting som hudfarge og kjønn er fullstendig uakseptabelt å diskriminere mot. Sett i et perspektiv på flere hundre år er jeg overbevist om at denne uretten har vært langt større. Korte menn er nok mer beskyttet slik sett. Men parallellene er likevel der.
Kjernen i problemet er at man dømmes og forkastes på bakgrunn av en egenskap man selv ikke har det minste fnugg av personlig kontroll over. Det oppleves dypt urettferdig.
Lave og frustrerte menn
I løpet av de siste årene har norske medier publisert flere saker om «sinte menn», «barnløse menn» eller «gutta som ble valgt bort». Disse fenomenene kan man kalle en slags effekt av kampen som har vært ført for et likestilt samfunn. Men uansett hva man kaller det, er det mulig å sette «frustrerte menn» i sammenheng med lav høyde.
Å være lav er selvsagt kun én av mange faktorer bak problemene som menn sliter med. Forskning viser at høyde kan sees i sammenheng med sosioøkonomisk status. Da er det rimelig å anta at gjennomsnittshøyden i den frustrerte manneflokken er noe lavere enn resten av befolkningen.
Å hevde noe mer bastant ville imidlertid være å gå over en grense. Fenomenet «sinte menn» knyttes sterkt til den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson. Mitt poeng er heller å se fenomenet «frustrerte menn» i sammenheng med høyde.
Redusert fiskedam
Hver fjerde mann over 45 år er barnløs. Fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) får vi høre at en mulig årsak til disse dystre tallene er at attraktive menn «gjenbrukes».
«Attraktiv» er for menn som regel synonymt med «høy». Ingen mennesker liker å bli avvist eller valgt bort. Men når det skjer på bakgrunn av noe man selv ikke kan endre på, blir det opplevelsen veldig provoserende. Veien til håpløshet og sinne er kort.
Høyde spiller nok en rolle for begge kjønn. Men for kvinner er ikke den nedre grensen reell i samme grad som for menn. For menn holder det ofte ikke bare å være høyere enn potensielle partnere. De må gjerne være mye høyere.
Eller som i NRK-saken «Eg må jo kunne gå med høge hæler». La oss si at en høy hæl er på 10 centimeter.
Dersom du er som meg og bare er 170 centimeter høy, må du da se etter kvinner på godt under 160 centimeter.
I praksis har du da en svært redusert fiskedam å lete i, når gjennomsnittshøyden for norske kvinner ligger på rundt 167 centimeter. Det er altså nok fisk i havet; de er bare ikke interessert i deg.
Alltid andrevalget
Det finnes selvfølgelig lave menn i lykkelige forhold. Det handler mer om følelsen av alltid å være andrevalget. Det er så enormt frustrerende.
Det blir heller ikke bedre av at mange kvinner aktivt bruker lav høyde som et greit argument for å ikke engang vurdere deg som en potensiell partner.
Bare se for deg noen gjøre det samme basert på etnisitet eller hudfarge. Greit? Overhodet ikke. Skjer det? Garantert.
Forskjellen er at disse formene for diskriminering er i medienes søkelys året rundt.
Tenk når du sveiper
Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i psykologen Jordan Petersons virkelighetsbeskrivelse. Ingenting blir bedre av å sette grupper opp mot hverandre. Likestillingskampen som har pågått de siste århundrene har vært både viktig og riktig.
Jeg er heller ikke en utpreget sint mann, selv om jeg også kjenner på ensomhet innimellom. I likhet med en tredel av norske studenter.
Og det faktum at jeg er barnløs, vel, det bør nok snarere tilskrives at jeg er 23 år gammel, heller enn at jeg har blitt «valgt bort».
Men vi trenger en sunn diskusjon om mannens rolle i 2019, og de utfordringer som likestilling mellom kjønnene fortsatt byr på. Denne teksten er et forsøk på å bidra i en slik debatt.
Høyde er bare én av mange utfordringer mange menn har. Men lav høyde kan gå på både psykisk helse og menneskeverd løs.
Så neste gang du får valget mellom to menn: stans opp, og spør deg selv: «har høyden noe å si for valget jeg tar nå?».
Det betyr mye for den du velger bort.
