På pulten foran meg ligger en faksimile av Dagbladet fra 19. juli. «Høstens valg blir et kulturvalg. Dette må du vite om ditt parti».
Jeg stusset over disse to setningene. For en som jobber for bedre rammevilkår for den frivillige kultur – en liten del av det totale Kultur-Norge, som igjen utgjør under én prosent av statsbudsjettet – forsto jeg ikke at årets valg skulle bli et kulturvalg. Hvilket det heller ikke ble.
Eller som Erna Solberg sa da hun valgnatten ble spurt om hva som har overrasket henne mest i valgkampen: «At det har vært så få saker. Det har gått på repeat».
Arbeiderpartiet presenterte riktignok Kulturløftet III midt i valgkampen. Jens Stoltenberg var til stede, det var også Bøler og Nøklevann skolekorps. Solen skinte, og nå skulle også den kulturelle grunnmuren få sitt. Både dirigentsatsing og bedre øvingslokaler ble nevnt som satsingsområder, uten nærmere konkretisering av tiltak og økonomiske bidrag.
LES OGSÅ: «Og hvem skal løfte kunsten?» av NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes
Vant til å klare seg selv
Kulturløftet III blir nå lagt i en skuff. Hva innebærer det, og hva får vi i stedet?
Den frivillige kulturen har vært vant med å klare seg selv. De siste ti årene er det blitt en dreining mot mer offentlig støtte. Først og fremst gjennom de kommunale kulturskolene, i tillegg til ordninger som Instrumentfondet, Frifond og ikke minst momskompensasjonsordningen.
Økte økonomiske rammebetingelser er imidlertid i seg selv ingen garanti for vekst. Frivillighetens utfordringer er mer komplekse enn som så. Norges Musikkorps Forbund (NMF) har i samme periode mistet nærmere 10.000 medlemmer. Det er med andre ord ikke noen 1:1-sammenheng mellom økte økonomiske rammebetingelser og økt medlemstall.
Mennesker foran penger
Dersom valget sto mellom 100 millioner kroner til korpsbevegelsen og 100 dyktige dirigenter, ville jeg valgt det siste. Fordi jeg vet at 100 kompetente, engasjerte dirigenter ville fått opp engasjementet og medlemstallet i norske korps.
Penger ville kunne lettet på dugnadspress og gjort rammebetingelsene for korpsdrift enklere, men penger alene løser ikke utfordringene. Her synes det som om de rødgrønne har sett seg blind på egen fortreffelighet. De få gangene kultur var på dagsorden i valgkampen, var mantraet: «Ingen regjering har brukt mer penger på kultur enn oss». Helt korrekt, og det er ingen tvil om at det var de tre partiene som i en helt annen grad enn de borgerlige partiene satte kultur på dagsorden. Men det var en intens uvilje mot å diskutere effekten av økningen av kulturbudsjettet.
Lovnader og gjennomføring
Men la oss holde fast ved disse dirigentene. La oss holde fast i en tese om at mennesker er viktigere enn millioner. Er Høyre villig til å la retorikken gjelde også i realpolitikken? Kan vi forvente en regjering som vil gripe fatt i utfordringene om flere studieplasser for dirigenter og bedre øvingsrom for korpsene?
Det tar nemlig tid. Én ting er å stå i blitsregnet og love x antall millioner til alskens gode formål. Noe helt annet er å gjennomføre en politikk som fordrer nitid arbeid og økonomiske overføringer over tid. Og der resultatene kanskje ikke kommer før neste valgperiode. Og da har kanskje de rødgrønne overtatt makten igjen?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Våre småpenger neppe avgjørende
Jeg håper vi får en kulturminister som ser de lange linjene. Som ikke er opptatt av å få medaljer på partiuniformen, men som er opptatt av å føre en politikk som gir korpsene et nødvendig løft.
Vi i NMF møtte alle partiene før de skrev sine partiprogrammer. Vårt formål var å få dem til å forplikte seg også på kulturformål, ikke minst den frivillige kulturen. Det klarte vi. Sammenlikner vi partiprogrammene for 2013 med tidligere programmer, har det vært en klar forbedring. KrF er det partiet som har vært tydeligst og mest offensiv på korpsenes vegne.
Men når de borgerlige partiene skal forhandle, er det neppe våre småpenger som er avgjørende.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Korpsløftet I
Hva kan vi forvente av en ny regjering? Når 76 prosent av kulturarbeidere i Norge stemmer rødgrønt, skulle det tilsi at vi står overfor magre kår.
Jeg tror ikke nødvendigvis det. Etter mange år med kontakt med politikere av alle valører, er min erfaring at de borgerlige partiene har stor respekt for frivillige organisasjoner. At vi først og fremst eksisterer for vår egen skyld, ikke for at vi skal redusere kriminaliteten i samfunnet.
Kulturløftet III havner nok i arkivet. Vi ser ikke svart på det. Vi er mer enn klar til å snakke med de borgerlige partiene for å få et Korpsløftet I.
Husk at den kulturelle grunnmuren er viktigst, vi forventer satsing der!
