Hopp til innhold
Kronikk

Homohat og religiøst mangfold

LHBT-hatet har utgangspunkt i religion, men religion kan også være aksepterende overfor skeive.

Folkemengde på pridemarkering i etterkant av masseskytingen i Oslo.

Om skeive virkelig var målet for den muslimske terroristen som ropte «Gud er stor» idet han skjøt løs, er det umulig å se dette uavhengig av LHBT-hatet i deler av islam, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra pridemarkeringen i etterkant av masseskytingen i Oslo.

Foto: Geir Martin Strande / Bergens Tidende

Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Samtidig som man ikke kan kritisere hele religioner eller grupper av troende for ulike vold- og terrorangrep, må man være klar over at det aller meste av dagens hat mot LHBT-mennesker har et religiøst opphav.

I dag handler dette blant annet om at skeive er syndige, lever i strid med Guds ord, skal brenne i helvete og at Gud straffer selv de som støtter homofili.

Det er slik heller ikke mulig å se bort fra religiøse forestillinger som en av grunnene for hvorfor hundrevis av unge TikTok-brukere støttet helgens terrorangrep i Oslo.

Homovennlig religion

Men religion er på ingen måte entydig negativ mot skeive. Millioner av troende av alle slag og noen av verdens største trossamfunn er fullt aksepterende – slik som Den norske kirke igjen viste i sørgegudstjenesten søndag. Også i islam er det et mangfold, med millioner av både skeive og allierte.

Ingen kirke eller moské kan tvinge skeive til å leve annerledes enn de selv ønsker.

I flere land er det moskeer som fullt ut godtar skeive, og i Norge finnes både mange markante LHBT-aksepterende muslimer, så vel som Salam, en egen gruppe for skeive muslimer.

Ser man historisk på det, finner man et tilsvarende mangfold. Det har generelt vært stor aksept for likekjønnet seksualitet i store deler av islam, siden forbudet mot sex mellom menn i sharia krevde fire vitner og ofte ble ignorert.

Det ottomanske riket avskaffet like godt hele lovforbudet allerede i 1858, mens europeiske homofile menn rømte til Nord-Afrika og Midtøsten for å kunne leve i mer aksepterende samfunn til langt ut på 1900-tallet.

Også transuttrykk har vært anerkjent i mange muslimske samfunn.

I deler av buddhismen kunne sex mellom menn til og med være hellig – og enda oftere sett som i alle fall bedre enn heterosex. I hinduismen er likekjønnet sex tradisjonelt ikke av stor betydning, mens transpersoner spiller en enestående religiøs rolle.

Også i islam er det et mangfold, med millioner av både skeive og allierte.

I den jødiske Bibelen (Det gamle testamente) finnes bare et forbud mot analsex mellom menn, mens sex mellom kvinner ikke nevnes, og David og Jonatan fremstår som den hellige bokens mest romantiske par.

I kristendommen var sex mellom kvinner stort sett ignorert, mens sex mellom menn ble vekselvis fordømt eller mer stilltiende akseptert.

Den religiøse motivasjonen

Dersom skeive virkelig var målet for den muslimske terroristen som ropte «Gud er stor» idet han skjøt løs på gjestene på Per på Hjørnet og London Pub, er det umulig å se dette uavhengig av det utbredte LHBT-hatet i deler av islam.

Dette kan ellers få uttrykk i sterk fordømmelse, såkalte æresdrap, i enkelte land dødsstraff og forbud i enda flere.

Tilsvarende er kristent LHBT-hat stadig grunnlaget for forbud i en rekke andre land, og også for systematisk diskriminering og oppfordringer til dødsstraff. Den russisk-ortodokse kirken har også brukt dette for å forsvare Russlands krigsforbrytelser mot Ukraina.

Europeiske homofile rømte til Nord-Afrika og Midtøsten for å kunne leve i mer aksepterende samfunn.

Man må huske at kristendommen var selve årsaken til Norges forbud mot sex mellom menn, som ble fjernet for femti år siden.

Ubehagelig sammenheng

Selv om mange troende ikke liker å få det påpekt, er det en reell sammenheng mellom det rene hatet mot skeive og den religiøse fornektelsen av likekjønnet seksualitet og transpersoner man fremdeles finner i mange trossamfunn.

Forestillingene om at det ikke er i overensstemmelse med Guds bud å være skeiv, er jo ofte selve utgangspunktet for hatet.

Som jeg blant annet viser til i min nye bok «Religion og menneskerettigheter», beskytter religionsfriheten likevel slik anti-LHBT-praksis innad i ethvert trossamfunn, akkurat som de beskytter religiøse praksis som er diskriminerende ellers i samfunnet, uansett om det handler om kjønn, funksjonsevne, kaste, hudfarge eller andre forhold.

Tvang er forskjellen

Trossamfunnene som fremdeles ikke aksepterer skeive i sitt fellesskap, men samtidig er forferdet over at skeive blir trakassert og forfulgt, bør kanskje være ekstra påpasselige med hvordan de uttaler seg på dette feltet.

Hvis de virkelig ønsker å understreke denne distinksjonen, kan de nok ikke si ofte nok at selv om det ene eller andre ikke er i overensstemmelse med akkurat deres tro, må man akseptere at andre velger å leve annerledes.

Som da Islamsk Råd Norge i kjølvannet av helgens terrorangrep uttalte at de «tar sterkt avstand fra homohat» og har «stor empati med det skeive samfunnet.»

Det aller meste av dagens hat mot LHBT-mennesker har et religiøst opphav.

Den store forskjellen er nettopp om trossamfunn godtar tvang.

Det er opp til ethvert trossamfunn å bestemme hvorvidt de vil tillate medlemmer som er LHBT – eller hva som helst ellers. Dette så vi blant annet da Høyesterett tidligere i år godkjente Jehovas vitners rett til å utvise et medlem for utenomekteskapelig heterosex.

Men ingen kirke eller moské kan tvinge skeive til å leve annerledes enn det de selv ønsker, eller godta at familiene deres utfører slik tvang. Religionsfriheten beskytter jo nemlig også enhver mot å bli tvunget til å leve i henhold til andres tro.

Av samme grunn kan ingen religiøse aktører få medhold om de forlanger at staten skal tvinge alle innbyggere til å leve i henhold til visse trosforestillinger – noe som dessverre likevel skjer i en rekke land.

Et ekte mangfold

Religion er og blir mangesidig. Noe av det viktigste er å akseptere nettopp dette. Ikke minst de av de religiøse som holder fast ved tro som er diskriminerende ellers i samfunnet.

De er jo aldri de eneste representantene for sine respektive religioner.

Det er avgjørende at både kristne, muslimer og alle andre, stadig blir påminnet om det religiøse mangfoldet der ute. Både i skolen og i samfunnsdebatten.

Akkurat som det er fullt mulig å være skeiv kristen, kan man også være skeiv muslim. Slik har det alltid vært.

Selv om staten altså ikke kan forlange at enhver kirke eller moské skal åpne dørene sine for dem man er uenig med, er det å håpe at stadig flere både konservative muslimer og kristne anerkjenner sine skeive trossøsken som nettopp det de er. At de aksepterer at alle som kaller seg muslimer og kristne faktisk er det.

Bare litt annerledes enn dem selv.