NRK Meny
Replikk

Homo-juks?

Debatten om barns rett til sin egen mor og far dreier seg egentlig om mye mer enn homofili.

Spermbullit i København

I Danmark har det blitt anbefalt å fjerne bestemmelsen om at minst én av foreldrene må være biologisk mor eller far til donorbarn. Det er 'et barnesvik kirken aldri kan gå med på', skriver Benestad. På bildet ser en 'Spermbullit', som brukes for å transportere donorsæd i København.

Foto: European Sperm Bank / Ap

Denne replikken følger opp «Neste(n) kjærlighet» av Sofie Frøysaa, red.anm.

Bør kirken endre sin teologi om ekteskapet og gjøre det kjønnsnøytralt? Er det forsvarlig av kirken å innføre en teologi som sier at far er overflødig og irrelevant i et barns liv? Er planlagt farløshet og morløshet i tråd med Jesu undervisning? I en debattrunde i sommer har Sturla Stålsett og jeg diskutert slike spørsmål.

Sofie Frøysaa meldte seg på i samtalen med innlegget «Neste(n) kjærlighet». Hun skriver: «På grunnlag av min oppvekst med to mødre vil jeg gjerne fortelle om mitt perspektiv på barns rettigheter.» Hun framstiller seg selv som et godt eksempel på at barn greier seg fint uten far.

LES OGSÅ: Kortslutning om homoekteskap

Leserne blir villedet

Frøysaas innlegg lider av fundamentale svakheter:

Leserne av Frøysaas artikkel blir ledet til å tro at hun har vokst opp uten far, og at hun er unnfanget med sæd fra en donor. Sannheten er en annen.

Stadig flere ungdommer leter nå etter sine donorforeldre. Mange er frustrerte og sinte.

Øivind Benestad

Frøysaa framførte det samme budskapet om sin farløse oppvekst i et stort førstesideoppslag i Dagbladet i 2009. Men i et intervju i Aftenposten to år senere fortalte hun at hennes mor og far hadde vært gift i 13 år før de ble skilt. Moren (og barna) flyttet så sammen med en kvinne. Frøysaa var da åtte år gammel.

Det er innlysende at Sofie Frøysaa ikke er noen representant for planlagt farløse eller morløse barn. Hun kjenner godt sin far og hans slekt. Hun stiller dermed i en helt annen kategori enn barn som har en donor til far. Etter min mening grenser Frøysaas framstilling til det uredelige.

Motstridende erfaringer

Selv om Frøysaa hadde vært farløs, ville hennes erfaringer med to mødre hatt minimal tyngde som argument i debatten. Det finnes nemlig mange andre som kan vitne om motsatte erfaringer.

En Oslo-kvinne skrev for eksempel i Aftenposten på samme tid som Frøysaa stod fram offentlig: «Jeg har vokst opp med en sædcelle til far og kan fortelle lesber og eventyrlystne at det ikke har vært noe stas.» Hvorfor skulle vi høre mer på Frøysaa enn på denne kvinnen?

Stadig flere ungdommer leter nå etter sine donorforeldre. På nettsidene AnonymousUs.org og DonorChildren.com kan man møte en del av dem. Mange er frustrerte og sinte.

LES OGSÅ: Likekjønnet ekteskap – hvorfor ikke?

Mer enn homofili

Debatten om barns rett til sin egen mor og far dreier seg egentlig om mye mer enn homofili.

Noen synes dette innebærer viktige framskritt. Personlig synes jeg det er uttrykk for et barnesvik kirken aldri kan bli med på.

Øivind Benestad

Ett eksempel er partiprogrammene til Venstre og SV. Der kreves det at også single kvinner må få statens hjelp til å skaffe seg barn ved kunstig befruktning. Både far og «medmor» anses altså som overflødige.

I Danmark har Det etiske råd, som tilsvarer Bioteknologinemnda i Norge, nylig kommet med følgende anbefaling: Man bør fjerne bestemmelsen om at minst én av foreldrene må være biologisk mor eller far til barn som blir unnfanget ved sæd- eller eggdonasjon. Mor-far-barn-relasjonens betydning vil med dette gå fullstendig i oppløsning.

Barnemarkedets aktører kan på den annen side se framtiden lyst i møte. Noen synes de nevnte eksempler innebærer viktige framskritt. Personlig synes jeg de er uttrykk for et barnesvik som kirken aldri kan bli med på.