Gro Holms seneste korrespondentbrev har som premiss at det er noe mangelfullt i amerikanske mediers dekning av krigen i Gaza. Dette er åpenbart en subjektiv vurdering basert på anekdotisk informasjon, for hun belegger ikke sitt syn på noe som ligner på empirisk analyse.
For mange norske tilskuere, tilvante som de er til en enkelt statskringkaster som hovednyhetskilde, kan det være nærliggende å tolke Holms eksempler som bevis på systemisk svakhet.
HØR OGSÅ: Gro Holms korrespondentbrev i «Verden på lørdag»
Et stort mangfold
Mediekritikk er et eget fagfelt og bransje i USA som gjør at faglige krav er mer nådeløse enn i Norge. Videre har USA et langt større mangfold av nyhetskilder enn Norge: i tillegg til FoxNews, CNN, og NBC, som Holm nevner, kan amerikanske TV-tittere velge mellom engelskspråklige nyhetsprogrammer i CBS, CNBC, MSNBC, NPR, Al Jazeera America, HLN, BBC America, og sågar RT America.
Innenfor radio er det et tilsvarende mangfold, og i trykkmedia enormt. I tillegg kommer utallige engelskpråklige websteder som fyller ut opplysninger, perspektiver, og meninger.
Forskning viser at folk - overalt - har en tendens til å velge informasjonskilder som bekrefter syn de allerede har, og uten tvil har dette en gjensidig forsterkende prosess også i USA. Likevel: Det finnes neppe noe marked i verden enn den amerikanske med tilgang til flere informasjonskilder som utdyper, utfyller, og korrigerer hverandre.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Den uheldige, jødiske effekten
Men om vi likevel godtar Holms udokumenterte og mildest talt sviktende premiss om at nyhetsdekning i USA av krigen i Gaza står tilbake for hennes standarder for god journalistikk, eller kanskje den NRK presterer, må vi se nærmere på hennes videre argumentasjon.
Igjen uten snev av empiri trekker hun en forbindelse mellom påstått tendensiøsitet og påstått overrepresentasjon av jøder blant amerikanske journalister, ledere i mediabransjen og jødisk «kapital». For å illustrere denne sammenhengen presenterer hun et utvalg journalister og ledere hvis troverdighet hun trekker i tvil på grunn av deres etnisitet.
For eksempel: Wolf Blitzer, som har vært i CNN i 24 år og er nå stasjonert i Jerusalem, får sitt pass stemplet for å være jøde og attpåtil å ha jobbet som journalist i Jerusalem Post og redaktør i AIPAC for flere tiår siden. Holm utdyper ikke nærmere ved hvilket tidspunkt han burde ha gitt opp journalistyrket: da han ble født, eller etter hvilken stilling han hadde i organisasjoner Holm ikke liker.
Det overlates til lesere og lyttere å vurdere om denne uheldige, jødiske effekten på amerikansk mediers troverdighet skyldes en sammensvergelse mellom alle disse jødene, eller at de enkeltvis - fordi de altså er jøder - mangler evnen eller viljen til å gjøre en ordentlig jobb.
FØLG UTVIKLINGEN I MIDTØSTEN: NRKs Nyhetssenter
Under mål
Men hun gir jøder en vei ut av sitt eget uføre, for hun presenterer også jøder opplyste nok til å se verden slik hun gjør det.
Den store spennvidden i jøders oppfatninger om denne debatten dreier seg altså ikke om uenighet, men om skillet mellom jøder som har ristet av seg det problematiske i sin etnisitet og ser verden slik Holm gjør det, og de andre som ikke har kommet så langt.
Noen og hver kan fortviles over de hjerteskjærende effektene av krigen i Gaza.
Men de sterke følelsene stiller høyere, og ikke lavere, krav til journalisters bestrebelser etter å holde seg til bekreftede fakta, klare årsakssammenhenger, og flere syn på vanskelige saker. Her faller Gro Holm - og hennes redaktør i NRK - langt under mål.
