Kommentar

Hipsternes identitetskrise

Hold deg fast: IKEA lanserer snart sin nye vinylplatespiller.

Concert of DJ Kentaro in Moscow

For den genuine formathipster, er magnetbånd og kassetter jo selvfølgelig kommers drit for massene. Her må det ekte obskuritet til, skriver spaltist Guttorm Andreasen.

Guttorm Andreasen er spaltist i Ytring, på radio og nett.

Tidal-skandalen ruller og går. Det må da være over for dem snart. En på mange måter varslet skandale. Det er trist å følge med og se, spesielt for alle oss som var entusiastiske og trofast fulgte med og opp. En effekt av Tidal-skandalen er at Facebook-feeden min de siste ukene har blitt fylt opp av bilder fra folk som har sagt opp og forlatt Jay Zs strømmetjeneste.

Selv har jeg gått over til Spotify. All-in. Flyttet alle spillelistene og kjørt på med å lage mange nye. Et knefall for den internasjonale storkapitalen, sier noen. Hvis jeg skal være ærlig så har det trigget strømmeaktiviteten min de siste ukene. Det har vært moro.

Hvilke strømmetjenester er små og sære, hva kan jeg finne på nå?

Som aktør med mange musikkhatter er det også stor humor å følge med på musikkhipsternes teknologijag. Ok, Wimp er ut, hva nå da? Spotify, altfor stort, Soundcloud, 2016, Deezer, YouNow, Twitch … hvilke strømmetjenester er små og sære, hva kan jeg finne på nå? Kjøpe mer vinyl? Hjelp!

Retroformatjaget tar ingen fanger. I det perspektivet er det på grensen til hylende morsomt at ikke bare får du kjøpt vinyl på bensinstasjoner, men, hold deg fast, IKEA lanserer snart sin nye … vinylplatespiller.

IKEA er der hipstere med snurrebart går for å dø.

Jeg ser for meg hipstere og vinylnazier over hele verden snurre i sin egen colordisc-grav. IKEA er der hipstere med sjømannstatoveringer og snurrebart går for å dø. Det finnes ingenting i hele verden som er mindre kult enn köttbullar og 3 for 2-tilbud på papirservietter. IKEA er hipsterens antikrist. De nye spillerne kommer i begynnelsen av 2019.

Så, hipstere med identitetsangst og behov for å distansere seg både fra Spotify og vinylidentiteten, dere har et halvår på seg til å finne den nye, gamle, lille, sære, eksklusive og ekskluderende retrosamtidsmusikkdingsen. Jeg har noen tips.

I Wikipedia-artikkelen om lydformatenes historie er det listet opp 78 dingser, fra kjente og kjære som vinyl-LP, CD og spolebånd til for eksempel det aller første, Phonautogrammet, oppfunnet av franskmannen Edouard-Leon Scott de Martinville i 1859. Her er også obskure og herlige ting som monsterkassetten Elcaset og Minifon fra 1951, et mini-mini-magnetbånd.

Hvis du virkelig skal være hip i sommer foreslår jeg du finner deg et Telharmonium.

Men for den genuine formathipster, er magnetbånd og kassetter jo selvfølgelig kommers drit for massene, her må det ekte obskuritet til. Hva med den tyske Tefifonen fra 1950, et elektromekanisk analogt vinylbelte som lå inne i en kassett. Herlige 50-tallsfarger var det på boksene også, som inneholdt bare én låt. Får du tak i en Tefifon er du hipp. Du er virkelig tøff hvis du går fullt inn for å samle på durium-plater, som kom i 1932. Duriumplater ligner på vinyl men er laget av et annet materiale, en brun masse som på herlig vis ble kalt durium, nettopp fordi de skulle vare lenge.

Men durium-singler er også for dem som følger strømmen og det har jeg jo ikke tid til. Hvis du virkelig skal være hipp i sommer foreslår jeg du finner deg et Telharmonium.

Jeg ser for meg hipstere og vinylnazier over hele verden snurre i sin egen colordisc-grav.

Telharmoniumet, også kjent som Dynaphonen, ble funnet opp av amerikaneren Thaddeus Cahill i 1897. Telharmonium er et elektrisk orgel og regnes som det første elektroniske instrumentet, den første synthesizeren.

Jeg kunne sagt veldig mye spennende om Telharmoniumet, om de fantastiske, elektro-syntetiske lydene som ingen hadde hørt før, men i denne sammenhengen holder det vel egentlig med at instrumentet hadde egentlig bare to utfordringer: En sjokkerende dårlig og lav lyd, basert på datidens telefonrørhøytalerteknologi, og størrelsen, det veide 200 tonn. 200 tonn!

Telharmoniumet ble aldri noen stor kommersiell suksess, merkelig nok. Men tenk deg hvor kul og ekskluderende du kan være da, med barten din og tyske, grønne lederhosen der du ligger på ryggen i Birkelunden på Grünerløkka og fyrer av noen triller på Telharmoniumet ditt. Du er parkens konge i flere timer!

Jeg skal til Brooklyn om noen uker, jeg kan si fra om jeg finner noen til salgs der.

Følg NRK Debatt på Facebook