I en alder av 36 år har jeg startet blogg. Og angsten strømmer på. For voksne skal ikke leke. I alle fall om det ikke er med barna. Sitte og skrive side opp og side ned om ting som er gøy. Da burde det i det minste vært en blogg om å være pappa. Problemet er bare at navnet Pappahjerte er tatt. Andre indre organer gir ikke samme godfølelse. Pappanyre. Pappaprostata. Pappablære.
Pur uansvarlighet
Nei, denne bloggen er rett og slett uansvarlig. Antakelig blir dette det siste innlegget jeg skriver. Neste gang du hører fra meg møtes vi i kassa på Rema. Da renner det over av varer i handlevogna og jeg kan stolt fortelle deg at vi handler for en uke av gangen. Ganske imponerende, ikke sant? Eller kan det ha noe for seg å ta seg tid til å bare leke seg litt? Innimellom alt det andre viktige, som å rive tuten av melkekartongen og kaste den i blå pose (jeg skal ikke ha skylda for at jorda går under). Eller å svare på den spørreundersøkelsen fra SSB? For å ikke snakke om å betale purringen fra alarmselskapet for skallsikringen av huset.
Fjott, eller – dott?
Sitatet «All work and no play makes Jack a dull boy», er nok mest kjent fra Stanley Kubricks film The Shining. Kubrick var en skarp kniv, så kanskje det er noe i det? At bare arbeid og ingen lek gjør at man kjeder seg og blir kjedelig selv.
For er det en ting jeg er redd for å bli så er det en fjott. Eller enda verre – en dott! Da vi var unge hipstere på St. Hanshaugen i Oslo lovet kona mi og jeg hverandre at vi aldri måtte bli utdatert uten å vite det. For kona var redd for å bli hun som går med sånn liten skinnsekk på ryggen, uten å ha fått med seg at det var gått av moten. Og jeg var redd for å bli han som går med rumpetaske eller mobilen i beltet lenge etter alle andre sluttet med det. En ting er å være døll og vite det – noe annet er å være døll og tro man er kul!
Mr. Cool man
For ingen liker å oppdage at man har gått hele dagen med hetta på allværsjakka hengende og slenge bakpå ryggen i en enslig knapp. For da vet du at folk har sett deg og tenkt: «Se på han der da. Går rundt og tror han er kul i den selvlysende allværsjakka, og så henger hetta der bak og dingler».
Kona og jeg lovet å alltid passe på hverandre, men her om dagen tok jeg meg selv i å ta på meg en grå bukse og grå hettegenser. Under hadde jeg på meg en grå boksershorts av merket Cool Man. Kona reagerte ikke. Men for meg lyste varsellampene! Og bloggen jeg har startet – er det rumpetaska? Hetta på allværsjakka som henger og slenger bakpå ryggen, mens jeg går rundt og tror jeg er hipp og kul?
Jeg: – Ja, og så har jeg fått meg rumpetaske [les: blogg] …
Kollega: – Å?
Jeg: – Ja, sånn som ungdommene bruker …
Jeg tror jeg velger å ta sjansen. Jeg vil heller raljere rundt i rumpetaske enn å bare være flink og kjedelig, selv om jeg risikerer mitt gode navn og kule rykte. Det er på tide å leke litt.
Forfatteren har bloggen http://eventyrisk.no, der denne teksten er hentet fra.
FØLG DEBATTEN: og .
