Her er tallet som viser oljebransjens klimaproblem

Mandag morgen kom nyheten om at Equinor vil kutte klimagassutslippene fra sine norske felt med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og ned mot nær null utslipp innen 2050.

Innen 2030 betyr dette årlige kutt på over fem millioner tonn CO2, tilsvarende rundt ti prosent av Norges samlede utslipp.

I tillegg til Equinor står Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Fellesforbundet og Industri Energi bak utspillet.

Målene er imponerende og ambisiøse, og blant få i sitt slag i den internasjonale oljeindustrien. Også spanske Repsol har tidligere vært ute med lignende mål.

Man må se kuttene blant annet i lys av et stort innenlands press på bransjen.

Nøyaktig hvordan Equinor skal komme nær nullutslipp er for tidlig å si. Selskapet jobber med både havvind, karbonfangst- og lagring og utslippsfri hydrogen fra naturgass.

Fortsatt ikke rent

Men på tross av ambisiøse prosjekter kommer man ikke unna et viktig faktum. Utslippskuttene man snakker om i denne sammenheng, er utslippene man har når man henter opp oljen - ikke utslippene når man forbrenner den.

For å ta et eksempel:

Utslippene forbundet med utvinning av ett tonn norsk olje er i snitt på rundt 60 kg CO2.

Forbrenning av oljen, altså når man faktisk bruker den, gir utslipp på rundt 3.000 kilo CO2.

Det betyr at selve utvinningen bare står for et par prosent av de totale utslippene forbundet med norsk olje. Oljen blir dessverre ikke ren uansett hvor flinke oljebransjen er når de henter den opp.

Står for store utslipp

I fjor pekte Cicero-forsker Asbjørn Torvanger for eksempel på at utslipp fra olje som produseres fra det nyåpnede Johan Sverdrup-feltet, vil tilsvare 21 år med norske klimagassutslipp gjennom feltets levetid.

Deler av miljøbevegelsen i Norge, som Natur og Ungdom, er lite imponert ambisjonene – og mener at vi ikke engang bør ha oljeproduksjon i Norge så sent som i 2050.

Equinor-sjef Eldar Sætre har tidligere pekt på at norsk olje og gass er blant de mest karboneffektive produksjonene i verden, og at man må begynne i andre enden, med de oljeprodusentene som har det største utslippet.

Kommer til å få støtte

Regjeringen er fornøyd med at initiativet kommer fra bransjen selv, med investeringer på 50 milliarder kroner innen 2030. Hvor mye blant andre Equinor vil få i støtte gjennom statlige Enova og Nox-fondet er imidlertid for tidlig å si, men det er innlysende at støtten herfra vil være betydelig.

For eksempel fikk Equinor tidligere i år 2,3 milliarder kroner i støtte til Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark som skal bidra til å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med fornybar kraft.

Støttebeløpet er det største fra Enova noensinne.

Norge gjør det mulig

Norge har forpliktet seg til å kutte i klimagassutslippene, og må derfor legge til rette for denne typen prosjekter. Equinor og andre kommer til å bruke de virkemidlene som er tilgjengelige.

For å si det på en annen måte; det er grunner til at Equinor gjør disse klimatiltakene i Norge og ikke utenfor kysten av Angola, landet der Equinor har størst oljeproduksjon utenfor Norge.

Norge produserer to prosent av verdens olje.

Likevel kan man håpe at andre oljeselskaper, som driver virksomhet i andre deler av verden, lar seg inspirere av Equinor – også i land der rammebetingelsene ikke er like sjenerøse.

Oljen blir ikke ren, men å kutte i utslippene fra produksjonen er like fullt mye bedre enn å ikke gjøre det.

I etterkant av publisering har det blitt lagt inn at også det spanske oljeselskapet Repsol har et nullutslippsmål innen 2050.