Hopp til innhold
Kronikk

Helter og skurker i idretten

Svært få nordmenn har sympati med Lance Armstrong, mens Cecilia Brækhus er vår nye yndling. Paradokset er at doping ikke er kriminelt, mens proffboksing er forbudt i Norge, skriver Andreas Selliaas, sportsblogger og medierådgiver i Nucleus AS.

Brækhus og Armstrong

Er det et paradoks å støtte Cecilia Brækhus' kamp for proffboksing i Norge, samtidig som man fordømmer Lance Armstrongs dopingjuks?

Foto: Scanpix/AP / Bildecollage

Lance Armstrong ringer i disse dager rundt til tidligere venner og allierte for å begrense skadene av dopløgnen sin. Deretter søker han sympati på Oprah Winfrey Show. Men det er foreløpig lite sympati å spore, både i Norge og verden for øvrig.

Cecilia Brækhus ringer rundt og byr svensker og amerikanere på bank og nyter stor sympati hos det norske folk – det viser prisen hun fikk på Idrettsgallaen, idrettens egen kåring. Ligger det ikke en dobbeltmoral i vårt syn på disse to sakene?

Dreier seg om underholdning

Spillet om en tittelkamp mellom Holly Holm og Cecilia Brækhus er en god indikator på hvilke utfordringer proffboksingen har i Norge. Amerikaneren vil arrangere kampen i New Mexico – der Holm har sitt hovedsete. Brækhus vil ha kampen i Las Vegas eller i Tyskland. Disse forhandlingene viser med all tydelighet at proffboksingen ikke følger regler som vi er vant til fra annen organisert (og lovlig) idrett. Dette dreier seg om underholdning og ikke om idretten praktiseres etter etiske standarder. At Norge ikke er nevnt er naturlig: her er proffboksing forbudt.

I Norge har svært få sympati med Lance Armstrong, mens Cecilia Brækhus har blitt nordmenns yndling.

Andreas Selliaas, sportsblogger og medierådgiver

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

I Norge har svært få sympati med Lance Armstrong, mens Cecilia Brækhus har blitt nordmenns yndling. I utgangspunktet er det liten sammenheng mellom den tidligere sykkelhelten og årets idrettsnavn i Norge. Det er likevel et paradoks i denne forskjellsbehandlingen. Doping er et brudd på idrettens regelverk, men det er ikke kriminelt. Proffboksing er imidlertid forbudt i Norge. Er man imot doping, burde man også være imot en ulovlig idrett der det er svært lite fokus på arbeid mot doping.

Ulovlig

Da regjeringen lanserte handlingsplanen mot kampfiksing i fjor, gjorde de et poeng ut av at kampfiksing ikke kan bekjempes uten samarbeid mellom idretten og norske myndigheter. Handlingsplanen identifiserer blant annet hvilke paragrafer kampfiksing faller inn under. Det betyr at man ikke bare ser på kampfiksing som et brudd på idrettens verdier, men også som straffbart i henhold til norsk lov. Hvorfor da yppe seg mot norsk lov ved å støtte en utøver som driver en ulovlig idrett i Norge?

Proffbokserverdenen som Brækhus tilhører befinner seg langt unna de moralske pekefingrene om strengere tiltak mot kampfiksing og doping vi ser i disse dager.

Andreas Selliaas, sportsblogger og medierådgiver

LES: Hjulene måtte fortsette å trille

Proffbokserverdenen som Brækhus tilhører befinner seg langt unna de moralske pekefingrene om strengere tiltak mot kampfiksing og doping vi ser i disse dager. Proffkampene blir for eksempel ikke arrangert etter et klart og fastlagt rankingsystem. At Brækhus har rene hensikter og er en flott idrettsutøver med støtte fra Olympiatoppen, er ikke poenget her. Det som er poenget, er at organisatorene bak proffboksingssirkuset ikke tilfredsstiller det som er verdigrunnlaget i det norske arbeidet mot doping og kampfiksing. Det bør være et problem for dem som bryr seg om idrettens verdigrunnlag.

Falske forhåpninger?

Etter press fra politikere, norsk boksesport og endringer i internasjonal amatørboksing, har Idrettsforbundet åpnet for å tillate proffboksing i Norge. Men modellen idretten har vurdert kan føre til at Cecilia Brækhus likevel aldri får bokse proffkamper i Norge. Både fordi det vil ta lang tid før proffbokseloven fra 1981 eventuelt oppheves, og fordi opplegget man satser på (modellen til det internasjonale amatørbokseforbundet (AIBA – som også ønsker å starte en konkurrent til eksisterende proff-forbund) ikke tillater at boksere med bakgrunnen til Brækhus får delta.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hun har gått for mange kamper utenfor AIBA-systemet når den nye ordningen eventuelt trer i kraft. På den måten kan Brækhus bli brekkstang for en lovopphevelse hun selv ikke vil nyte godt av. Har Idrettsforbundet, Erna Solberg og andre støttespillere gitt henne falske forhåpninger?

Tilpassing av idretten

Selv om idretten ønsker at proffloven skal oppheves, vil den bevare den såkalte «knockoutloven» fra 2001. Den loven regulerer all kampaktivitet med knockout og den sier blant annet at du må ha hjelm og at den medisinske oppfølgingen må være av høy standard. Dette strider mot forestillingen vi har av proffboksing i dag og stemmer ikke helt med bildene vi ser av Cecilia Brækhus.

Kickboksing har tilpasset seg denne norske særordningen. De har arrangert proffkamper i Norge med hjelm og kortere kamper. Kan boksing gjøre det samme?

LES: Flere jenter entrer bokseringen

Protestaksjon

I forbindelse med Idrettsgallaen er det alltid mye diskusjon om hvem som bør vinne. Er hockeyguttas VM-kvartfinale verdt like mye som håndballjentenes OL-gull? Hva med Tutta mot Bjørgen?

Jeg tror dette like mye var en protest mot norske myndigheter som det var et forsvar for en idrett med mange skyggesider.

Andreas Selliaas, sportsblogger og medierådgiver

Hadde proffboksing vært lovlig i Norge er jeg ikke sikker på at Brækhus hadde vært like populær. Hvor mange driver proffboksing for kvinner? Er det prestasjonen eller personen som får prisen? Jeg tror dette like mye var en protest mot norske myndigheter som det var et forsvar for en idrett med mange skyggesider. Og hvem er det idretten støtter i denne protestaksjonen?

Kronikkforfatteren skriver på bloggen Sportens uutholdelige letthet.