NRK Meny

Helsedirektoratet sykeliggjør friske barn

Tannhelsen blant barn og unge har hatt en oppsiktsvekkende positiv utvikling. Nye tiltak må rettes mot andre grupper som trenger det mer.

21772543

20. mars går høringsfristen ut for «Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år». (Illustrasjonsfoto)

Foto: Frank May, P3472 Frank May / NTB scanpix
Carl Blich
Universitetslektor, Det odontologiske fakultet, UiO
Kronikkvignett Ytring

Helsedirektoratet mottar i disse dager høringssvar til en ny faglig retningslinje som neglisjerer den gode tannhelseutviklingen og sykeliggjør friske barn. Dette kan lede til meningsløs bruk av offentlige ressurser. Direktoratets saksbehandling er også problematisk.

Helsedirektoratet har produsert noe som mest minner om en lærebok med et innhold som gjør den totalt uegnet til formålet: å veilede tannhelsepersonell i gode prioriteringer. Ønsketenking fra en ekspertgruppe, som for en stor del baserer sine anbefalinger på egne vurderinger, er blitt til myndighetskrav.

Av bokens 45 ulike anbefalinger er 17 knyttet til lovverket og har følgelig tyngden «skal». Videre knyttes det et «bør» til flere enn halvparten av tiltakene, noe som i helsebyråkratiet anses å være en sterk anbefaling. Flertallet av disse bygger på moderat, lav eller svært lav vitenskapelig dokumentasjon. Bare fem av anbefalingene har høy vitenskapelig dokumentasjon.

Skyter spurv med kanon

Direktoratet fraråder å definere barn med stor risiko for å utvikle tannsykdom. Dette fordi man da, angivelig, ikke oppdager 25 prosent av barna som med stor sannsynlighet vil få tannproblemer. Isteden tas det til orde for å sette inn en rekke tiltak overfor alle barn som ikke har åpenbart lav risiko for å få karies, altså hull i tennene. Karius og Baktus er med andre ord skyldige til det motsatte er bevist.

Blant vilkårene som skal vektlegges for å «friskmelde» er hvorvidt barna pusser tennene to ganger daglig med fluortannpasta, hvorvidt de har lavt innhold av sukker i kosten og hvorvidt det foreligger tidlige tegn til karies. De to førstnevnte vilkårene har tannhelsepersonellet begrenset mulighet til å forsikre seg om.

Flertallet av anbefalingene bygger på moderat, lav eller svært lav vitenskapelig dokumentasjon.

Tannhelsen blant barn og unge har siden 1980-tallet hatt en oppsiktsvekkende positiv utvikling, og nye tiltak må styres mot andre grupper som trenger det mer.

Helsedirektoratet har imidlertid innvendinger mot dagens statistikkgrunnlag der indikatorkullene er 5-, 12- og 18-åringer, men der ikke alle er med som følge av forskjellige individuelle behov. Hadde imidlertid også de friskeste barna, de som ikke kalles inn hvert år, inngått i statistikken, ville tilstanden mest sannsynlig vært enda bedre. Man kunne med enkelhet ha sammenholdt statistikk fra flere år. Direktoratet tar isteden til orde for at alle barn i fem årskull (3, 5, 12, 15 og 18 år) skal inn til undersøkelse. Dette for å «fange» problemene tidlig, og for å unngå fyllinger.

God utvikling

Med henvisning til en «personlig meddelelse», knyttet til en pågående undersøkelse i Troms, beskriver retningslinjen en betydelig grad av tannsykdom. 85 prosent av 16-åringene trenger angivelig behandling. Men direktoratet skriver selv at kariesutviklingen er størst to til fire år etter tannfrembrudd. 18-åringene er slik sett en interessant gruppe for å vurdere hva dagens prioriteringer har resultert i.

Tilgjengelig statistikk fra 2015 (Statistisk sentralbyrå) viser at disse i gjennomsnitt har snaut fire tenner med fyllinger. Sammenliknet med andre helseutfordringer må dette sies å være lite, fire-fem år etter siste tannfrembrudd.

Karius og Baktus er med andre ord skyldige til det motsatte er bevist.

Ifølge Helsedirektoratets nye retningslinje skal altså mer enn 80 prosent av barna behandles som om de var syke, for kanskje å kunne redusere problemene hos den ene av ti som har betydelig flere tenner med fylling, og som derfor burde være i den egentlige målgruppen. Dette mens pleietrengendes tenner «råtner på rot» hver eneste dag.

Tannhelsetjenesten, som Stortinget har vedtatt overført til kommunene, har også ansvar for andre grupper med store behov, slik som syke og pleietrengende eldre. I tillegg har den kommunale helsetjenesten behov for å satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, samt lavterskeltilbud som kan hjelpe barn og unge som sliter psykisk. Dette bare for å nevne noen av områdene som daglig kjemper om tilgjengelige ressurser i landets kommuner.

Skinnhøring

Helsedirektoratet må derfor forvente debatt når forslaget til ny retningslinje er sendt ut på høring. Retningslinjen har imidlertid, slik den foreligger, i lengre tid vært under implementering. Landets fylkestannleger er allerede blitt fortalt hvordan de i fremtiden må endre sin praksis, og universitetene har likeledes fått beskjed om at retningslinjen skal sette standard for undervisningen av fremtidens tannleger.

Ifølge Helsedirektoratets nye retningslinje skal altså mer enn 80 prosent av barna behandles som om de var syke.

Helsedirektoratets ledelse må ta ansvaret for så vel prosessen som innholdet i den foreliggende retningslinjen. Slik den foreligger nå, sykeliggjør den friske barn og tar til orde for flere ressurskrevende tiltak på svakt grunnlag. Tiltakene er ikke målrettet, og det er slett ikke sikkert at de med størst behov vil fanges bedre enn i dag. Retningslinjen innebærer også en undervurdering av tannhelsepersonellets faglige kompetanse som myndighetene bør være tilbakeholdne med.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook