Hele verdens hjerte

Jeg kan fortsatt høre føttene mine slå mot brosteinen en regntung høstdag foran de to tårnene eller kjenne hvordan kroppen fyltes av skjønnhet når jeg gikk over Seinen om morgenen og så spiret badet i rosa morgenlys.

Notre-Dame bare var der og jeg tok det for gitt, som en del av dagliglivet, slik jeg senere skulle gjøre med pyramidene i Kairo. I går skjønte jeg at alt dette er forgjengelig, at det kan gå tapt, men at jeg ikke er alene.

Alle har et forhold til dette bygget, enten man har besøkt Paris som turist, bodd der som student som jeg har gjort, beundret byen på avstand eller reist ditt for å søke åndelig forståelse og kristen tro. Når jeg tenker på vår sivilisasjon, tenker jeg på Notre-Dame. Og i går brant den.

Men i motsetning til så mange av de andre katastrofene som rammer oss, skjedde det noe annet i går. Der en terrorhandling blir til en diskusjon om innvandring før likene er lagt i jorda, der en storm eller orkan begynner å handle om klimaendring før de døde kroppene er gravd ut av ruinene, var verden denne gangen samlet i sorgen.

Fra Trump til Obama

Det begynte, som det ofte gjør, med en twitter-melding fra USAs president Donald Trump om hvor rystende det var å se Notre-Dame brenne. Twitter-meldingen ble likt av 169 000 mennesker. Hans forgjenger Barack Obama er ikke like ivrig på sosiale medier, men litt senere på kvelden la han ut et bilde av seg selv og familien inne i katedralen og kalte den en av verdens skatter.

Det har blitt utvekslet mange harde ord på hver side av Den engelske kanal også de siste årene. Men i går, i sorgens time, ble Brexit lagt til side. Det handlet om noe annet, ikke hva som skiller britene fra kontinentet, men hva som forener. På lederplass skriver avisen The Daily Telegraph, som støtter Brexit, at denne brannen «ikke bare en tragedie for Frankrike, men for hele Europa».

Kriserammet nasjon

Frankrike går også gjennom sine egne politiske rystelser. De gule vestene har protestert i og vandalisert deler av den franske hovedstaden. Ytre høyre står fortsatt sterkt, og prøver å gjøre franske symboler til en del av sin politiske kapital. Også der er det felles båndet som holder nasjonen sammen, tynnslitt. I går, for en natt, var det glemt.

Og det selv om kristendom og katolisisme ikke er et enkelt tema i Frankrike. Landet har vært gjennom en blodig revolusjon, hengt prester og drept biskoper. De har skilt stat og kirke. De har ikke en felles påskeferie som oss, men en fast vårferie i april.

I går derimot stod katolikker i bønn og sang i gatene mens venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon la ut et bilde av katedralen med teksten «Notre-Dame commune»: Vår felles Notre-Dame», og kalte den et samlingspunkt for både kristne og ateister.

Et øyeblikk av fellesskap

På tidspunktet da Notre-Dame sto i flammer, skulle president Emmanuel Macron egentlig ha holdt en TV-tale om veien videre etter protestaksjonen som har rystet Frankrike. I stedet stod han, tydelig beveget, sent i går kveld og snakket om hvordan Notre-Dame symboliserte et felles Frankrike, hvordan bygget hadde overlevd århundrene, men også hvordan det rammet katolikkene spesielt.

Etter at rusen etter Macrons valgseier har gått over, har ikke talene hans hatt den samme effekten i et splittet Frankrike. I går virket det annerledes. Da talte han på vegne av fellesskapet.

Valgkampen inn mot valget til EU-parlamentet i mai er satt på vent foreløpig.

På plassen foran de to tårnene, er det en liten metallplakett. Det er punktet hvor alle avstander i Frankrike måles ut fra. Når det står på et veiskilt at det er 400 kilometer til Paris, betyr det at det er 400 kilometer til Notre-Dame. Katedralen er sentrum av Paris, sentrum av Frankrike.

I går føltes det også som den var hele verdens hjerte.