NRK Meny
Kronikk

Hele Norge mangler IT-bevissthet

Problemene og kostnadene knyttet til IT i Nav har blitt grundig dekket i media. Men kritikken mangler presisjon. Det store spørsmålet er: Har vi egentlig IT-kompetanse til å skape det samfunnet vi ønsker?

Nav

«For å kunne utnytte IT slik vi ønsker trengs bevissthet om at IT-systemer krever vel så store ressurser til vedlikehold, drift og brukerstøtte som til nyutvikling», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Torsdag 23. januar var VGs hovedoppslag i papirutgaven «NAV-bom». Det store IT- moderniseringsprogrammet som var estimert til å koste 3,3 milliarder kroner har blitt stoppet og omstrukturert etter at man har brukt 700 millioner.

Dette er ikke første gang IT-arbeidet i Nav har vært i nyhetene. Går vi for eksempel tilbake til påsken 2010, møtte følgende overskrift Aftenpostens lesere: «Nav: 4 milliarder på konsulenter».

Manglende kompetanse

Det første som slår meg i møte med disse nyhetsoppslagene er at reformer er dyre, og sannsynligvis mye dyrere enn det politikerne har forestilt seg. Nav i seg selv var et resultat av en stor reform. Artikkelen fra 2010 refererte primært til IT-støtte for gjennomføring av Nav- og pensjonsreformen, mens prosjektene som nå er lagt på is i første omgang skulle understøtte innføring av uførereformen. Spesielt artikkelen fra 2010 sier mye om manglende kompetanse rundt bruk av IT. Dette er problemstillinger som er relevante ikke bare for Nav.

Dette er problemstillinger som er relevante ikke bare for Nav.

John Krogstie

I sammenheng med oppslaget i 2010 uttalte daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm: «Konsulentbruken i Nav har vært høy, men det har en forklaring. Nav har vært i en omfattende reformperiode og brukt mye på å utvikle IKT-tjenester». Kostnadene beskrives altså som et overgangsfenomen. Dette peker på manglende innsikt i IT når det antas at det kun er utviklingen av nye løsninger som koster og krever kompetanse.

Overraskende stabil ressursfordeling

I 1977 publiserte to amerikanske forskere tall rundt hva man bruker tiden på når det gjelder utvikling, drift og vedlikehold av IT-systemer. Noe overraskende, den gang, viste det seg at nesten halvparten av tiden ble brukt til vedlikehold av eksisterende systemer, det vil si å gjøre endringer på systemer som alt var i bruk.

Forholdet mellom tid brukt på utvikling og vedlikehold er stadig omtrent som det var for 20-30 år siden.

John Krogstie

Siden 1993 har vi ved NTNU gjort tilsvarende undersøkelser i Norge med fem års mellomrom. Ser vi på utviklingen fra 1993 til i dag har det på mange områder skjedd store endringer, for eksempel med hensyn til hvilke programmeringsspråk som er i bruk (fra Cobol til Java) og hvilken teknisk plattform som benyttes (det var lite bruk av Internet og mobilteknologi i 1993).

Andre områder er derimot overraskende stabile: Forholdet mellom tid brukt på utvikling og vedlikehold er stadig omtrent som det var for 20-30 år siden. En forskjell er at tid bruk til andre oppgaver, som drift og brukerstøtte, har økt enormt. Mindre enn 20 prosent av arbeidstiden brukt på IT i en gjennomsnittlig norsk virksomhet brukes på å lage nye systemer. Resten er vedlikehold, drift og brukerstøtte. De som får til å utnytte IT strategisk, er de som greier å videreutvikle eksisterende systemer over lang tid i kombinasjon med nyutvikling slik at den eksisterende IT-porteføljen støtter virksomhetens behov.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Langsiktig kompetansebehov

Hvorfor finner vi så stabile tall? Selv om rollen til IT i samfunnet og den underliggende teknologien er i stadig utvikling, er IT-problemer fortsatt vanskelige problemer. Det er vanskelig å lage IT-systemer slik at de er enkle å bruke, drifte og oppdatere i møte med stadig endrede behov. Utviklingen har ført til at det som var teknisk vanskelig i 1993, er enkelt nå, noe som gir oss mulighet til å kaste oss over nye problemer. IT er på den måten en grådig teknologi som grunnet sin elastisitet gir en uendelighet av muligheter for videreutvikling.

Skatteetaten så dette behovet allerede på 70-tallet og startet en langsiktig oppbygging av egen IT-kompetanse.

John Krogstie

Virksomheter som er avhengig av IT må derfor ha tilgang til nødvendig kompetanse ikke bare under tidsavgrensede utviklingsprosjekter, men også på lang sikt for å kunne utnytte IT på best måte. Virksomheter både i privat og i offentlig sektor, for eksempel skatteetaten, så dette allerede på 70-tallet og startet en langsiktig oppbygging av egen IT-kompetanse. De bruker eksterne leverandører når det trengs, men er i stand til selv å videreføre endringer over lengre tid og dermed også få ut gevinsten av disse. Også Nav har de senere årene bygget opp større kapasitet internt, og man kan peke på flere vellykkede prosjekter.

Trenger bevissthet i både det private og offentlig

Med hensyn til IT-skandaler er det mye fokus på offentlig sektor. Det finnes også mange overskridelser og feilslåtte prosjekter i privat sektor; vi hører bare ikke om dem. I våre undersøkelser har vi så langt ikke funnet statistisk signifikante forskjeller mellom offentlige og private virksomheter når det gjelder hensiktsmessig bruk av virksomhetens IT-personell.

For å kunne utnytte IT slik vi ønsker (blant annet for å gjennomføre store reformer) trengs altså bevissthet om at IT-systemer krever vel så store ressurser til vedlikehold, drift og brukerstøtte som til nyutvikling. Dette håndteres mest effektivt gjennom langsiktig investering i kvalifisert IT-personell. Det er dermed også særs viktig at IT-feltet fortsetter å tiltrekke seg dyktige mennesker og at vi tilbyr utdanning som omfatter både de tekniske, de organisasjons- og samfunnsmessige sidene ved IT. Selv om man ikke trenger å studere IT spesifikt for å kunne jobbe med data, må vi ha tilstrekkelig mange som kan IT godt nok til at vi kan håndtere morgendagens problemer og muligheter og ikke bare benytte ferdigpakkede løsninger laget for gårsdagens behov.