Kronikk

Hekta på koffeinbrus

Frislippet av energidrikk har gjort barn til trofaste forbrukere av avhengighetsdannende koffeinkick. En 18-årsgrense kan være veien å gå.

Red Bull barn leker

Energidrikker med høyt koffeininnhold var forbudt å selge i Norge fram til 2009. I løpet av disse årene har forbruket tidoblet seg, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Red Bull, Monster, Burn og utallige andre bokser drikkes av ungdom til skolematen, i forbindelse med trening, under eksamen eller med venner under gaming i sene kveldstimer.

De yngre barna beundrer de eldre som drikker de kule produktene som Nora Mørk og Petter Northug reklamerer for. De pengesterke produsentene sponser ekstremsportutøvere ned i 14-årsalderen. Da er det ikke så rart at 10-11 år gamle barn drikker energidrikk, som Forbrukerrådets undersøkelse viser.

Sosialt press

Såkalt energidrikk er brus med koffeinkick. Koffein er vanedannende. Hvem som er koffeinsensitive, som genetisk er skrudd sammen slik at koffein må begrenses til et minimum, vet verken barna selv eller foreldrene. Med økende forbruk blant barn og unge, må vi forvente at flere blir avhengige av koffein før de går ut av grunnskolen. Det kan få store ringvirkninger på både skolegang og helse. 14 år gamle Henrik holdt på å dø etter store mengder energidrikk på et dataparty.

Red Bull, Monster og Burn drikkes av ungdom til skolematen.

Advarselen med liten skrift om at produktene bør unngås av barn, er lett å overse. Eller det gjør dem kanskje bare mer spennende. I tillegg finnes lite entydig informasjon om energidrikk som kan hjelpe foreldre i veiledningen av egne barn. Sosialt press fra omgivelsene gjør oppgaven med grensesetting vanskeligere. Tenåringer får hele brett med energidrikk i bursdagsgave fra venner. Treningssentra selger dem, og gir det som motivasjonsprodukter til 15 år gamle medlemmer.

Var forbudt

Energidrikker med høyt koffeininnhold var forbudt å selge i Norge fram til 2009. Norske helsemyndigheter ønsket ikke et frislipp av disse produktene på det norske markedet, men klarte ikke unngå liberaliseringen i regi av EU. Ingen hadde likevel sett for seg en slik eksplosiv vekst i forbruk, eller at barn og ungdom skulle etablere seg som en så sentral forbrukergruppe.

Fra 2007 til i dag har forbruket tidoblet seg. I 2018 kan man forvente å selge 30 millioner liter i norsk handel, ifølge tall fra Bryggeriforeningen. Få andre produktgrupper kan skilte med 17 prosent vekst på ett år. I fjor kjøpte nordmenn energidrikker for én milliard kroner.

Billigere enn vann

Det er ingen lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikker i Norge i dag. Kiwi har i en årrekke hatt en policy på ikke å selge energidrikk til barn under 14 år. I fjor fulgte Bunnpris etter. Et slikt tiltak er ment å vise samfunnsansvar, de yngste barna skal ikke få kjøpe disse produktene. Men det gir samtidig et uheldig signal om at så snart barn fyller 14 år, er det greit å drikke energidrikker med mye koffein.

Med økende forbruk, må vi forvente at flere blir avhengige av koffein før de går ut av grunnskolen.

Energidrikker er tilgjengelig overalt. De står i hylla ved siden av brusen, isteen og vannet, til en pris som er helt innenfor for barn og unge. I noen tilfeller er de til og med billigere enn en flaske vann.

Er det så farlig, tenker nok mange. Det er viktig å huske at dette er produkter som er designet for at man skal bli hektet på dem. Koffein er et sentralstimulerende stoff som virker direkte på hjernen. I tillegg til høyt innhold av koffein inneholder energidrikker en rekke andre stimulerende stoffer, som gjerne blir omtalt som planteekstrakter, og som forsterker effektene av koffein.

Bivirkninger

Noen nye merker har dobbelt så mye koffein som andre, men koffein selv i små mengder kan gi atferdsproblemer hos barn og ungdom, som ikke har utviklet den samme koffeintoleransen som voksne. Det kan gi uro, nervøsitet, angst, forstyrrelser i hjerterytme, kvalme, hodepine, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.

I større doser, inntak tilsvarende 3–4 bokser i løpet av en kveld, kan energidrikker med sine potente blandinger være potensielt dødelige, for eksempel blant de med underliggende hjerteproblemer. Lege Naim Degirmenci er blant dem som har sett konsekvensene av høyt akutt inntak av energidrikker.

Advarselen med liten skrift om at produktene bør unngås av barn, er lett å overse.

Bør ha 18-årsgrense

Myndighetene har et særskilt ansvar for å gripe inn når samfunnsutvikling bærer galt av sted. Derfor var det med lettelse vi registrerte at det tok folkehelseminister Åse Michaelsen kun et par måneder i statsrådsstolen å få øynene opp for denne urovekkende situasjonen. Forbrukerrådet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke med støtte fra flere helseorganisasjoner anbefaler en 18-årsgrense for kjøp av høykoffeinholdige energidrikker, slik som både Litauen og Latvia har innført.

Nå ser vi fram til Mattilsynets utredning som folkehelseministeren har bestilt, som også skal se på en aldersgrense. Den kan runde av en epoke med frislipp av energidrikk på bekostning av barns helse.

Følg NRK Debatt på Facebook