Kronikk

Hei, du machomann

Det blir ikke flere mannlige sykepleiere av å etterlyse parodiske machomenn.

Jo Stuve

«Lyst til å stoppe store blødninger, starte hjerter og skrike «sepsis!» mens du løper gjennom korridorene med pasientbåren under armen? Sorry, det er ikke slik det er», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Jeg banker forsiktig på døren før jeg går inn. Jeg skal finne ut hvor syk den nyankomne pasienten er, og er alltid tidlig ute med hånda. Er den klam? Varm? Får jeg øyekontakt? Virker pasienten klar? Hvor hardt klemmer de hånden min?

Jeg er også tidlig ute med et hei, etterfulgt av navn og tittel: «Hei, Jeg heter Jo. Jeg er sykepleier». For det skjer stadig vekk at pasienten tror det er jeg som er legen.

Når mine kvinnelige legekollegaer sitter inne hos pasienten og spør i vei om alt fra smertenes karakter til avføringens konsistens, smeller det fra pasienten: «Når kommer legen egentlig?».

Bildet vi skaper for å få menn om bord, bygger opp under de samme stereotypien som vi bør avlive.

Slike opplevelser får meg stadig til å undre over hvor seiglivete disse stereotypiene egentlig er, selv i et likestilt land som Norge anno 2020. Derfor denne kronikken.

Før jobbet jeg i Forsvaret, og der ble det tydelig for meg hva jeg likte ved jobben og hva mine egenskaper var, både gode og dårlige. Jeg er jo glad i folk, jeg likte ansvaret som befal, jeg liker å hjelpe og jeg har alltid vært i interessert i hvordan kroppen fungerer inni og utenpå.

Det hadde kanskje ikke vært den dummeste ideen, å skulle bli sykepleier?

Responsen jeg fikk på yrkesbyttet var veldig fin. «Så flott at du skal bli sykepleier». Så kom også den standard oppfølger-kommentaren, sikkert med de beste hensikter: «De trenger flere menn».

Selv har jeg blandete følelser over at jeg er ettertraktet når jeg vet at det er på grunn av en ting jeg ikke kan noe for selv: at jeg er mann.

Den kvinnelige dominansen i sykepleie er der av flere grunner. Historisk var det Florence Nightingale som etablerte sykepleierutdanningen - kun for kvinner, fordi det i stor grad alltid har vært en oppfatning at kvinner er født med et «omsorgsgen». Men sykepleie har som så mye annet utviklet seg de siste 150 årene.

Det handler jo fremdeles om omsorg og håp, men også så mye mer.

Vi kan ta litt brodden av machokulturen.

I dag kan vi ikke påstå at kjønn er en avgjørende faktor for om man blir en god eller dårlig sykepleier. Slutt å fokusere på kjønn. Fokuser på personlige egenskaper og egnethet. Det er det som betyr noe.

Så hvorfor stortrives jeg i jobben min?

Ingen dag er lik. Når jeg går på jobb vet jeg aldri hva som skal skje. Men det som medfører den største variasjonen i mitt yrkesliv er folka. Alle mennesker er forskjellige, og vi reagerer forskjellig på det å være syk. En pasient liker at jeg bruker mye humor, mens en annen trenger fred og ro.

Yrket utfordrer meg – akkurat det jeg trenger.

Men det er også et av flere yrker i Norge som sliter med kjønnsbalansen. Samordna opptak publiserte i sommer tall som viser en minimal økning blant mannlige sykepleiestudenter. Andelen menn er 15,9 prosent.

Noen velger å klappe seg selv på skulderen, og sier at vi aldri har hatt så mange mannlige sykepleiere. Men vi må huske på at dette måler tallet på menn som starter på utdanningen – ikke antall mannlige pleiere.

Vi trenger tall på hvor mange som faktisk fullfører studiet og ender opp med å jobbe som sykepleier.

Det skjer stadig vekk at pasienten tror det er jeg som er legen.

Ved flere utdanningsinstitusjoner har allerede halvparten av de mannlige studentene hoppet av. Hvorfor? Kan det ha noe med måten vi forsøker å rekruttere menn på? Som for eksempel i kampanjen «Menn i helse - er du mann nok?».

Hei du der, du machomann! Lyst til å stoppe store blødninger, starte hjerter og skrike «sepsis!» mens du løper gjennom korridorene med pasientbåren under armen?

Sorry, det er ikke slik det er. Svært sjeldent i hvert fall, selv om mange ofte forsøker å male dette bildet for å få menn inn i yrket. Kanskje det er grunnen til at så mange slutter? Bildet vi skaper av sykepleieryrket for å få menn om bord bygger opp under de samme stereotypiene som vi bør avlive for å rekruttere og beholde menn.

Fra helsekampanjen Menn søkes

Menn i helse er et offentlig prosjekt som har flere mannlige helsefagarbeidere som mål.

Det finnes utrolig mange forskjellige roller og oppgaver som sykepleier i det moderne helsevesenet. Jeg tror vi må jobbe med å gi de potensielle mannlige søkerne et bedre og mer variert bilde av hva det vil si å være sykepleier i dag. For det er et fantastisk allsidig yrke.

Når vi resirkulerer stereotyper om sykepleiere og kjønn, står vi i fare for å miste halve befolkningsgrunnlaget fra jobber som trenger begge kjønn.

«Så flott at du skal bli sykepleier. Du kommer til å bli en god sykepleier!». Det er det man vil høre.

Vi må droppe kjønn når vi snakker om yrkesidentitet. Stereotyper er slitesterke, og ved å opprettholde dem i et forsøk på å rekruttere utradisjonelt risikerer vi å miste mangfoldet som kreves.

Vi trenger mangfold i alle yrker som skal forholde seg til en mangfoldig befolkning.

Stereotyper er mektige. De former hvordan vi ser på verden og hvordan verden ser på oss. Alt jeg ber om er at vi snakker om dem. For det er jo bare fortellinger, og hvordan vi forteller dem er vårt valg.