Hopp til innhold
Kronikk

Kroppspress? Jeg klikker!

Plutselig har idealer gått over til å bli press. Det er prisen vi betaler for å leve i en tid hvor nevrotikerne får sette dagsorden. Ingen skal lenger strekke seg for å bli klokere, vakrere og sunnere, for det skaper press.

Hjernevask
Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Harald Eia er fast spaltist i radioprogrammet Ytring på P2. HØR programmet.

Jeg har pålagt meg selv å ikke si ett ord om kvinner og menn de neste fem årene, minst, for det blir alltid så mye rabalder når jeg gjør det. Så denne gangen skal jeg derfor holde meg langt unna alt som har med kvinner og menn å gjøre, og bare si noe om... menn og det såkalte kroppspresset stadig flere menn i 2015 lider under.

Mannsdagen

Nylig ble den såkalte Mannsdagen markert over hele landet. Ett av disse arrangementene, i regi av «Reform – ressurssenter for menn og Mannsdagen» handlet om «Gutter og kroppspress.» For, som det sto i innkallelsen til debattmøtet. «Fokuset på den perfekte kroppen får alvorlige konsekvenser også for gutter.» Å, som jeg holder på å klikke når jeg hører om sånn.

Kroppspress fanger tidsånden

For meg finnes det ikke noe ord som fanger vår tid, selve tidsånden, bedre enn ordet kroppspress. En gang i tiden, jeg snakker om i gamle Hellas, for eksempel, så snakket man jo aldri om kroppspress, man snakket om kroppsideal. Et ideal alle skulle strekke seg etter. Man skulle være slank, man skulle være spenstig, ganske veltrent. Tenk den klassiske marmorstatuen av diskoskasteren, så skjønner du hva de gamle grekere mente var selve kroppsidealet som alle menn burde prøve å ligne mest mulig på.

I gamle Hellas snakket man aldri om kroppspress, man snakket om kroppsideal.

Harald Eia

For på samme måte som det fantes et ideal om at man skulle dyrke sannheten, lese bøker og være klok. Et ideal at man skulle beherske de skjønne kunster, som å kunne dikte, synge, eller spille et instrument. Og et ideal om at man skulle være et rettskaffent og hederlig menneske, så skulle man da også prøve å strekke sin kropp opp mot kroppsidealet. Men nå er altså disse idealene, det som skulle hjelpe oss til å bli bedre og vakrere og sunnere, blitt forvandlet til press!

Snakker kun om menn

Jeg må nå ile til og understreke at jeg nå kun snakker om menn, jeg sier ikke ett ord om kvinner og kroppspress. Både fordi umulige kroppsidealer åpenbart er et større problem for damer, fordi det er vanskeligere å få til en supermodellkropp enn det er å få til diskoskroppen. Men også fordi jeg, ved å si en eneste feil ting, er livredd for å utløse et skred av spiseforstyrrelser blant norske kvinner. Og det kan jeg ikke ha på meg, spesielt nå om dagen hvor helsevesenet må ta seg av flyktninger, og ikke har kapasitet til å håndtere en ny bølge med norske kvinner som spiser for lite. Jeg kan derfor ikke få gjentatt mange nok ganger at jeg nå kun snakker om menn.

Nå er altså idealene, som skulle hjelpe oss til å bli bedre og vakrere og sunnere, blitt forvandlet til press!

Harald Eia

Empatiens tidsalder

Når var det kroppsidealer gikk over til å bli kroppspress? Hvis man ser på i norske papiraviser, så dukker ordet kroppspress opp i 1990, med det tar av først på 2000-tallet, i 2010 nevnes kroppspress 28 ganger, i 2013 142 ganger og bare hittil i år er kroppspress nevnt 603 ganger, og da er ikke nettavisene engang regnet med.

Men spørsmålet er jo hvorfor idealer i vår tid er blitt til press? Hvorfor gikk ikke folk i gamle Hellas rundt og klaget og akket seg over at diskoskasterens kropp er umulig å få til, uoppnåelig for de fleste, og derfor skadelig og en uting?

Fordi de levde i en annen tid enn det vi lever i, selvfølgelig. For vi lever ikke lenger i idealenes tidsalder, eller i kjærlighetens tidsalder, som man gjorde på 60-tallet, hvor love var alt man trengte.

Hittil i år er kroppspress nevnt 603 ganger, og da er ikke nettavisene engang regnet med.

Harald Eia

Vi lever i empatiens tidsalder, hvor vi føler at empati er løsningen på de fleste problemer. Hvor det første vi tenker på, når vi snakker om noe, om det er gentester eller karakterer i skolen eller ytringsfrihet, er om dette kan føre til at det vil gå ut over noen andre. Om noen vil kunne misbruke dette og at det vil kunne føre til at noen vil få det vanskelig.

Så heller enn å tenke, som de gamle grekere, på at kroppsidealer gir oss alle noe å strekke oss etter, går tankene våre, til alle de som ikke klarer å trene, og som ikke klarer å holde seg til 3000 kalorier pr. dag.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter.

Frustrerende å ta hensyn

Dette er en flott utvikling, ja da, åpenbart, for vår velutviklede empati gjør at vi er oppmerksomme på andres ve og vel på en helt annen måte enn vi var før. Hvor andres lidelse og smerte ikke gikk så mye inn på oss, men tvert imot var ansett for å være en uunngåelig del av livet her på jorden. Men samtidig så synes jeg, og nå skal jeg veie mine ord her, at det iblant er frustrerende med hensynet til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss. De som ser farer og bekymringer der vi andre ser utfordringer, de som ser løver der vi andre ser katter. Skal de så få sette dagsorden og gjøre idealer om til noe skadelig og uheldig?

Tar vi den gamle diskoskasteren ned fra kroppsidealenes pidestall, gir vi friere spillerom til de umulige og farlige kroppsidealene.

Harald Eia

Ikke bare fordi jeg tror at de fleste av oss har godt av å ha noe strekke oss etter. Men også fordi jeg tror, at når vi, av hensyn til folk som lett blir lei seg og mister selvtilliten, tar den gamle diskoskasteren ned fra kroppsidealenes pidestall, en kropp som struttet av sunnhet. Da gir vi friere spillerom til de umulige og farlige kroppsidealene som sier at alle menn skal ha smal rumpe og massivt brede skuldre, noe jeg selv for øvrig ikke har og aldri vil få samme hvor mye jeg strekker meg. Et veldig uheldig ideal.

Klarer du det ikke, så er det greit

Kanskje er dette tapet av kroppsidealer til fordel for kroppspress en liten pris å betale for å leve i empatiens tidsalder. Men jeg personlig lengter etter at noen, skolen eller staten, eller myndighetene, eller kanskje det øverste råd, hvis det finnes noe sånn, sier: Kjære alle sammen, les bøker, lær deg et håndverk, lær deg å danse, betal din skatt, hold deg frisk, hold deg slank og i form.– Og klarer du ikke det, så er det greit, det er ikke noe press, men det er våre idealer. Det er dit vi vil alle skal prøve å komme. Selv skal jeg lære meg å kaste diskos.

Harald Eias forrige spalte i Ytring "Menn som elsker menn" satte i gang høstens største kjønnsdebatt. Det tok av da Linn Skåber svarte slik: "Kjære Harald. Hva sier du til et realt ballespark fra Oppsal?"