Etter Siv Jensens angrep på den norske samfunnsmodellen under deres landsmøte forrige helg har debatten om den norske og nordiske modellen rast. Hva er det som gjør vår samfunnsmodell unik, og er den norsk eller nordisk?
Både i Sverige og i Danmark er vesentlige deler av den nordiske modellen nå kraftig svekket etter mange år med høyrestyre. Så kraftig at vi kan stille spørsmål ved om de fremdeles har en felles nordisk velferdsmodell.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Svekket samarbeid
I Danmark har den ene bærebjelken blitt vesentlig svekket de siste 10-15 årene. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er nå nesten fraværende. Dette har redusert danskenes evne til å håndtere ledighet og økonomisk tilbakegang.
I Sverige har høyrepartienes skattekutt og privatisering innen skolen og helsevesen endret premissene for den andre bærebjelken – velferd til alle.
Financial Times hadde denne uken en lengre artikkel hvor de reiser det samme spørsmålet. Har regjeringens politikk svekket «Folkhemmet» så kraftig at modellen lenger kan kalles svensk eller nordisk?
Der trekkes høy ungdomsledighet, privatisering av boligmarkedet, privatisering av skolene og manglende integreringspolitikk fram som viktige årsaker for å forklare opptøyene som har herjet svenske forsteder de siste ukene.
FØLG STORTINGSVALGET 2013: NRKs samleside
Vi har lykkes bedre
Så langt har vi unngått svenske tilstander. Som samfunn har vi lykkes bedre. Vi har lavere ledighet, et utdanningstilbud til alle, og en mer vellykket integrering, selv om også vi har store utfordringer. Det har bidratt til å opprettholde samholdet og tilliten i samfunnet.
Det er dette samfunnslimet som nå går i oppløsning i svenske forsteder. Som parlamentarisk leder for svenske sosialdemokratene Mikael Damberg sa, «Når det brenner i forstedene, er ikke det den nordiske modellen».
LES OGSÅ: Mysteriet om den norske modellen
De tre bærebjelkene
Den norske modellen kjennetegnes av tre bærebjelker:
Den første er at samfunnet er et spleiselag.
Det betyr at du skal yte etter evne og få etter behov. At alle yter sin skjerv og bidrar til felleskassa. Dette er et bærende prinsipp som nå utfordres fra en høyreside som vil kutte skattene med opp mot 100 milliarder kroner, og sier de vil ta Norge i en helt annen retning.
Den andre bærebjelken er et anstendig arbeidsliv.
Samarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgivere og myndighetene er unikt i Norge. Det har bidratt til at vi har et anstendig arbeidsliv. Ikke bare fordi det er rett og rimelig. Men fordi det er smart. Samarbeid gir Norge tryggere arbeidsplasser, tryggere arbeidstakere og tryggere bedrifter. Vi har et arbeidsliv med lavt konfliktnivå og stor omstillingsevne. Samarbeid mellom partene i arbeidslivet er en av grunnene til at Norge går så det griner!
HØR POLITISK KVARTER: Jensen og Stoltenberg i debatt om «den norske modellen»
Den tredje og siste bærebjelken er velferd til alle.
Arbeiderpartiet vil ha en skole for alle, et helsevesen for alle og en verdig eldreomsorg for alle. I Sverige har de nå 7 års erfaring med høyrestyre. Endringene i den svenske skolen er kanskje den mest alvorlige. I Sverige er det nå mer enn 300 aksjeselskap som driver private skoler. Markedet domineres av fem skolekonsern. Konsern som ser på skolene som bedrifter som skal tjene penger og gi utbytte.
Har rokket ved samfunnsmodellen
Det er en sterk kobling mellom utviklingen i den svenske skolen og opptøyene i Stockholm sier forfatter Per Kornhall, som har skrevet boken «Barnexperimentet».
I Norge går de fleste barn i en felles skole uavhengig av foreldrenes bakgrunn og økonomi. En sterk fellesskole hvor unger møter hverandre på tvers er viktig for utviklingen av det norske samfunnet. Det sikrer en skole med mangfold og like muligheter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
En relativt kort periode med høyrestyre i Sverige har rokket ved samfunnsmodellen. Ikke som resultat av et enkelt vedtak, en lovendring eller votering, men som følge av en retningsendring i svensk politikk. Den norske modellen er avhengig av at alle tre bærebjelkene holder den oppe. Svekkes en, svekkes hele modellen.
Det gjenstår mange oppgaver å løse i det norske samfunnet. Men svaret er ikke skattekutt og mer privatisering. Vi løser best de store oppgavene i fellesskap. Norge går godt, og det er det ingen grunn til å endre retning slik Høyre og Frp ønsker.
