NRK Meny
Kronikk

Har sendeflate, mangler nyhet

Dekningen av steinen som ikke falt viser teknologiens styrende rolle både i nyhetskampen og i journalistikken.

Justisminister Anders Anundsen omringet av journalister ved fjellet Mannen

Justisminister Anders Anundsen besøkte Rauma og fjellet Mannen 29. oktober. Her blir han brifet av ordfører Lars Olav Hustad. Norske nettaviser og tv-kanaler dekte Mannen-historien bredt – selv om 'ingenting' skjedde.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Da skredalarmen gikk ved fjellet Mannen i Romsdalen, flokket flere titalls journalister fra alle landets redaksjoner til Rauma. Fjernsyn og nettaviser livestreamet døgnet rundt fra dalen. Sett i lys av både nye og tradisjonelle nyhetsverdier, er det naturlig.

Konkurransen om å være først med det siste er selve ryggraden i det journalistiske virket. Teknologiske nyvinninger har alltid vært et sentralt ledd i denne kampen. Den redaksjonen som har best, og nyest, teknologi, vinner både publikum og profesjonell anseelse. For fjernsynsmediet er dette særlig viktig, da de lever av bilder, men ettersom Internett nå er med på å jevne ut konkurransen, gjelder dette også for nettavisene.

Krig live fra hotellrommet

Dette er det mange eksempler på i historien. Da CNN satt igjen i Bagdad som eneste TV-stasjon under USAs invasjon av Irak i 1991, var den da lille og ubetydelige nyhetskanalen den eneste som hadde tilgang til kringkastingsvennlig teknologi. Hæren hadde skrudd av satellitt-telefonien, men CNNs team hadde lokalisert og okkupert den eneste telefonlinjen som gikk ut av Irak.

Journalisten er selv vitne, og teknologien tillater også oss, publikum, å være vitne.

Helle Sjøvaag, postdoktor ved Universitetet i Bergen

Det var kort sagt en situasjon med veldig mye nyheter å rapportere, og svært begrensede midler til å få dem ut. Den gammeldagse, analoge teknologien gjorde Peter Arnett i stand til å rapportere krigen live fra sitt hotellrom, og var med på å etablere CNN som verdens ledende nyhetsorganisasjon.

Livesendinger, selv om de ikke alltid er like journalistisk informative, er viktig i TV-mediet fordi fjernsynets største fordel er opplevd nærhet.

«Live» betyr også objektivitet, autentisitet og umiddelbarhet – klassiske idealer innen journalistikken som øker mediets profesjonelle anseelse.

Journalisten som vitne

Særlig de regulære nyhetssendingene er flinke til å koble direkte til åstedet. Selv om reporteren ikke nødvendigvis har noe nytt å fortelle, eller i det hele tatt vet mer enn redaksjonssjefen hjemme, er tilstedeværelsen i seg selv viktig for troverdigheten i den journalistiske formidlingen. Journalisten er selv vitne, og teknologien tillater også oss, publikum, å være vitne.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Livemaraton – bevitnelse i langformat – er en subsjanger som har utviklet seg i journalistikken, særlig etter hvert som streamingteknologien har bedret seg. Men selv om teknologien nå tillater livesendinger fra de mest utilgjengelige steder, er ikke formatet nytt. NRK var selv blant de første i verden til å ta i bruk dette formatet, med sine 10-timers lange daglige livesendinger fra Kings Bay-debatten i Stortinget i 1963, kun tre år etter kanalen startet med ordinære sendinger.

Kuriosa

Det er kanskje ikke så rart at utenlandsk media i sin dekning av det ventede raset fant det relevant å nevne NRKs seneste sjangerutvinning innen fjernsynet: Slow TV. Livesendingen fra fjellet som kanskje snart raser bærer helt klart noen av de samme elementene som ved-, båt-, tog- og strikkemaratonene til statskanalen, om enn med noe høyere journalistiske skuldre.

I norske nyhetsmedier er verden utenfor byen enten avkoblende, snodig eller direkte farlig.

Helle Sjøvaag, postdoktor ved Universitetet i Bergen

I tillegg har Mannen-dekningen noe av det samme kuriosa-preget, med smak av ruralisme og utkantsnostalgisme. I norske nyhetsmedier er verden utenfor byen enten avkoblende, snodig eller direkte farlig.

Ettersom Mannen-saken inneholder alle disse elementene, er det heller ikke rart den var journalistisk tiltrekkende. Særlig for de i byen.

Mens vi venter

Maratonsendingene er for så vidt et veletablert format, som særlig kommer til sin rett når dramatiske ting skjer. Det beste eksempelet i nyere tid er kanskje den chilenske gruveulykken i 2010, hvor TV-seere over hele verden fulgte med i 69

I dag gir teknologien så ubegrensede muligheter at det påvirker nyhetsverdiene – ved å senke terskelen for hva som utgjør breaking news.

Helle Sjøvaag, postdoktor ved Universitetet i Bergen

døgn på det som til slutt var en vellykket og følelsesladet redningsaksjon. Det vanligste med slike massive, live-sendte mediebegivenheter er altså at noe dramatisk allerede har skjedd. Livemaraton er vanligvis etterdekningen av en opprivende hendelse – som terrorangrepet i New York i 2001.

Mediedekningen av fjellet Mannen, som ennå ikke har rast ut, er det motsatte. Det er livedekning i påvente av breaking news. Det er en teknologi som venter på et bruksområde.

Nyhetsverdien som lå i CNNs eksklusive livedekning av Irak-invasjonen i 1991 ble på mange måter forsterket av mangelen på teknologi. I dag gir teknologien så ubegrensede muligheter at det også påvirker nyhetsverdiene – ved å senke terskelen for hva som utgjør breaking news. Teknologiske investeringer gir kun gevinst gjennom anvendelse. Og da kan selv en stein som ikke faller bli til en nyhet.