Dette er et tilsvar til kirkeverge i Oslo, Robert Wright, og hans kronikk «En innholdsløs adventstid».
La meg være den første til å berømme Robert Wright for sin tydelighet på den kristne troens vegne. Jeg har personlig sans for troende som fastholder innholdet i sin religion, og som har mot til å tale troens sak offentlig. Jul og advent får han meg imidlertid ikke til å gi slipp på.
Å påstå at julen er en kristen høytid er i beste fall å ta munnen for full. Julen er også en kristen høytid, men julefeiringen har langt mer sammensatte røtter enn Lukasevangeliets første kapittel, i likhet med så mye annet i vår kultur som kristne ofte hevder eiendomsrett til.
Romernes Saturnalia, vintersolvervsfeiringer av ymse slag og den jødiske høytiden hanukka er også sentrale i bakgrunnen for vår julefeiring. Å sette ut grøt til nissen er trolig siste levende rest av forfedredyrking her til lands. Jul er, som levende tradisjoner flest, en ordentlig kulturell lapskaus.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Definisjonsrett
Det er derfor galt å si at fortellingen om Jesu fødsel er grunnen til at vi feirer jul. Da kristendommen var kulturelt dominant i Norge fikk den kristne begrunnelsen for julefeiring naturlig nok en sentral plass, og var nok også viktigere for folk flest.
Lang tids kulturell dominans gir også et stort forråd av vakre kulturuttrykk. For mange i dag tror jeg mye av kristendommens appell i julen nettopp er estetisk heller enn religiøs. Kristendommens julemysterium er da også vakkert, akkurat som så mange salmer og julesanger. Jeg har derfor forståelse for at noen ønsker å ta i bruk disse estetiske kvalitetene, men uten de religiøse referansene, for eksempel ved å gjendikte «Deilig er jorden». Det burde være ukontroversielt, for sangen er ikke åndsverkbeskyttet, og folk kan vitterlig synge hva de vil. Selv synger jeg også gladelig den religiøse versjonen, for ordene er ikke hellige for meg, og krenker meg dermed heller ikke.
Nå vet jeg at Wright og jeg egentlig ikke kan bli enige, all den tid han på sin side forholder seg til en fasit som finnes utenfor menneskene, og jeg på min side mener det er noe han innbiller seg. Jeg reagerer bare på viljen til å hevde definisjonsrett over en urgammel og mangfoldig høytid som feires av mange med ulike syn, og å fremstille andres feiring som noe uten bakenforliggende innhold. Som om all julefeiring uten Jesus i sentrum er hule karnevalsleker og meningsløst fråtseri.
LES OGSÅ: Frp vil ha mer kristent innhold på NRK
Feirer fellesskapet
For meg handler jul om å feire livet og fellesskapet jeg er en del av, både de menneskene jeg lever nært og i samfunn med, og mine forfedre og etterkommere. Det handler for meg om å huske på betydningen av sosiale bånd for å leve i en krevende verden, slik vinteren her nord er et så sterkt eksempel på.
Noe som er mer alvorlig er Wrights påstand om at uten kristendommen er ingenting riktig og ingenting viktig, og at vårt sekulariserte samfunn fører til kulturløse barn. Jeg undrer meg på om Wright virkelig mener at undertegnede er amoralsk (ingenting er riktig) og uten engasjement (ingenting er viktig) og at mine barn er uten kultur, bare fordi de ikke oppdras som kristne? Mener Wright virkelig at vi gudløse ikke evner å skille rett og galt? Eller at etikk ikke kan begrunnes uten guddommelig påbud? Jeg velger å tro at dette først og fremst er en ubetenksom krenkelse, at utsagnene er mer vanemessige, og at Wright ikke har tenkt over hva han med dette sier om sine gudløse medborgere.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Hult innhold
Den forsøksvise kultur- og verdimonopoliseringen en del kristne foretar med den største selvfølgelighet blir for sjelden påtalt og motsagt. Ved stadige, uimotsagte gjentagelser kan tynt begrunnede påstander få karakter av sannhet. Det gir en urimelig definisjonsmakt til en religiøs gruppe. Jeg benekter ikke at kristendommen har spilt en viktig rolle i vår historiske utvikling, både kulturelt og verdimessig. Vår kultur har likevel mange andre sterke røtter, og vår moral og etikk har langt flere bærebjelker enn arven fra Jesus fra Nasaret.
Kjære Robert Wright, jeg ønsker deg og dine en god jul, med alt ditt bakenforliggende innhold. For meg er ditt innhold like hult som mitt kanskje er for deg. Likevel feirer vi begge jul. Forhåpentligvis kan vi være enige om at det er en bra ting å ønske hverandre en god og meningsfylt høytid uansett.
