Replikk

Har ikke stemplet folk som rasister

Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge.

Guri Tyldum

Et forsøk på å måle omfang av rasisme i Norge vil kreve helt andre metoder enn vår undersøkelse, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme.

I en kronikk på NRK Ytring, reagerer professor Ottar Hellevik på hvordan vi har formulert spørsmålet om rase i spørreundersøkelsen vår. Først og fremst er ikke Fafo-rapporten en studie av rasisme i Norge, men av holdninger til virkemidler for å bekjempe diskriminering og hatprat.

Undersøkelsen vår bruker ikke spørsmålet om «rase» som et mål på rasisme.

Oppsiktsvekkende tall

I studien vår finner vi at det er 19–20 prosent flere som mener at myndighetene må gripe inn om en rullestolbruker blir diskriminert, enn om en muslimsk mann eller kvinne i hijab blir utsatt for det samme.

Litt forenklet betyr det at 20 prosent av befolkningen mener at det bør være diskrimineringsvern i ansettelsesprosesser, men at dette ikke er like viktig når muslimer blir diskriminert.

Det er ganske oppsiktsvekkende tall.

Dette kommer vi frem til ved at respondentene blir forlagt små historier, «vignetter», med eksempler på diskriminering og hatprat. De blir bedt om å ta stilling til disse. Vi delte utvalget inn i seks grupper, som fikk identiske spørsmål, men der gruppene som blir diskriminert varierer.

Enig eller uenig

Hvordan kan vi forklare slike forskjeller?

For å kunne forstå hvorfor vi ser forskjeller i holdninger til diskriminering og hatprat rettet mot ulike grupper, har vi inkludert flere spørsmål som skal fange opp andre holdninger til og fordommer mot ulike grupper i Norge. Blant annet har de blitt spurt om de er enige eller uenige i påstanden «noen menneskeraser er rett og slett smartere enn andre».

Vi mener at for å forstå diskriminering i Norge i dag, kan det være nyttig å ha en indikator som fanger opp aksept for å tillegge grupper av mennesker egenskaper på grunnlag av «rase».

Vi er selvfølgelig åpne for en diskusjon om hvor godt egnet dette spørsmålet er til å belyse nettopp dette. Det vi har vært interessert i å undersøke med dette spørsmålet er sammenhenger mellom hva folk svarer på dette og hvilke holdninger de har til minoriteter og likestillingspolitikk.

Flere av våre analyser viser at de som er enig i dette utsagnet, oftere har andre holdninger til minoriteter og likestillingspolitikk.

Enig-uenig-spørsmål er godt egnet til å se på ulikheter mellom grupper.

Ikke rasiststempel

Mange har reagert på at våre funn har blitt tolket som et mål på rasisme. De mener at ved å presentere svarene på dette spørsmålet, har vi stemplet 26 prosent av befolkningen som rasister.

Men undersøkelsen vår bruker ikke spørsmålet om «rase» som et mål på rasisme. Noen kommentatorer mener utsagnet i seg selv er rasistisk. De er sjokkert over at så mange har sagt seg enig. Andre mener dette er en selvfølge og ikke noe å bli opprørt over.

I rapporten er det en diskusjon av bruken av rasebegrepet og en begrunnelse for hvorfor vi valgte å bruke det. Men vi tar ikke stilling til hvorvidt det er problematisk at så mange som 26 prosent sier seg helt eller delvis i utsagnet.

Fordi dette spørsmålet har fått mye oppmerksomhet i ettertid, vil vi her si noe om hvordan svarene på dette spørsmålet kan tolkes. Vi vil tydeliggjøre at dette spørsmålet ikke er egnet til å måle omfang av rasisme Norge. Et eventuelt forsøk på å måle omfang av rasisme vil kreve helt andre metoder.

Mediedekningen presenterer enkeltelementer fra forskning som hovedfunn.

Handler om medienes dekning

Ottar Hellevik er en av flere som har reagert på hvordan vi har formulert dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. Han mener at mange kan ha sagt seg enig i påstanden «noen menneskeraser er rett og slett smartere enn andre» fordi de synes setningen er forvirrende. Og han hevder at mange nok har sagt seg enig fordi de kan tro at det forventes av dem, såkalt ja-siing.

Det er et velkjent fenomen at noen respondenter i undersøkelser har en tendens til å si seg enig i en påstand. Spesielt når påstanden er uklar eller respondenten er usikker på egen mening eller holdning. Derfor kan man ikke bruke «enig-uenig»-spørsmål til å anslå omfanget av et fenomen. Men slike spørsmål er godt egnet til å se på ulikheter mellom grupper, slik vi har gjort i vår rapport.

Noe av Helleviks «metodekritikk» handler, slik vi ser det, om medias dekning av ett spørsmål i vår undersøkelse.

Jeg tror ikke Hellevik mener at vi fra nå av aldri kan nevne funn fra noen undersøkelser som bruker enig-uenig spørsmål.

Spisser for mye

Selv fra prosjekter Hellevik selv er engasjerte i, presenteres det fordelinger av «enig-uenig» spørsmål, som media lett kan gripe tak i og tolke som omfangsspørsmål, som i HL-senterets undersøkelse, hvor folk blant annet skal si om påstanden «jøder er mer intelligente enn andre folkeslag» stemmer eller ikke.

Jeg tror ikke Hellevik mener at vi fra nå av aldri kan nevne funn fra noen undersøkelser som bruker «enig-uenig»-spørsmål, uten å legge til at vi vet at det kan rettes metodisk kritikk mot disse studiene.

I kronikken setter Hellevik søkelys på et viktig problem for oss som prøver å formidle forskning gjennom mediene. Mediedekningen av forskningsrapporter tenderer til å spisse forskningsresultater utover det vi som forskere har dekning for, og presenterer enkeltelementer fra forskning som hovedfunn.

Å bidra til offentlig metodedebatt er viktig, og en sentral del av vårt samfunnsmandat som forskere. Samtidig er det uheldig om undersøkelsen som helhet blir diskreditert, og at de sentrale funnene fra undersøkelsen ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Det er synd, ikke minst for alle dem som ønsker mer oppmerksomhet om diskriminering i Norge.

Å presentere forskningsfunn på en nyansert måte ovenfor pressen kan være en krevende øvelse, noe også Hellevik har erfart. Og han skal berømmes for igjen å sette dette på dagsorden.

Les mer om debatten etter Fafo-rapporten: