Jonas Gahr Støre (Ap) skrider frem langsmed store maskiner som spyr ut sponplater til et internasjonalt marked fra ei lita innlandsbygd.
Ap-lederen er her med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for å snakke om hvorfor grønne distriktsarbeidsplasser er viktige.
Målet er regjeringsskiftet. Planen er litt avhengig av hvem du spør. Fellesskapsprosjektet virker ufullendt og noe slagordpreget.
Mer om det snart.
Konkurrenter og samarbeidspartnere
Nord-Europas største sponplatefabrikk ligger i Våler kommune litt sør for Elverum. 90 prosent av kommunen består av skog.
Det er så man ikke ser inntektspotensiale for bare trær. Støre og Vedum lover langt på vei penger til Forestia-fabrikken ved et regjeringsskifte. Bedriften vil bygge et renseanlegg som kan resirkulere trematerialer som ellers ville blitt brent og heller lage flis av det. Sirkulærøkonomi i praksis. Distriktsarbeidsplasser på ordentlig.
Dèt er Støre og Vedum enige om.
De to herrene «På tross av» og «På grunn av» smiler og ler og hilser kameratslig på gutta på gølvet.
Blir det regjeringsskifte er det på grunn av Vedums Senterparti som henter velgere fra høyresiden, og på tross av Støres Arbeiderparti som ligger rekorddårlig an.
Våler kommune er en god illustrasjon på noe som kan spisse seg til i den rødgrønne valgkampen: Det er ikke bare en kamp mot Erna Solbergs regjering, men en kamp om mandater mellom nettopp Ap og Sp i mye større grad enn nyere valgkamper.
I Våler kommune gikk Sp over 14 prosentpoeng frem i kommunevalget og Ap over 15 prosentpoeng tilbake.
I Hedmark valgkrets hadde Ap fire stortingsrepresentanter de årene Stoltenberg var statsminister, Sp hadde 1. Sp hadde 10,3 prosent i Hedmark i 2005 og 2009.
Sp ligger rundt 40 prosent nå. Ap hadde over 47 prosent i 2009 og ligger på 26-tallet nå.
- LES FLERE KOMMENTAR-REPORTASJER: #KommentatorPåTur
Langt fra samstemte
«På grunn av» og «På tross av» har satt seg ned på en veikro langs Mjøsa. Det er tåkete utenfor, men målet med samtalen er at de to skal vise litt klarhet.
Støre er barnlig henrykt over dagens porsjon flesk og poteter. Vedum venter på elgburger.
De snakker videre om grønn industri i hele landet, stoppe sentralisering og å skape orden i arbeidslivet.
Kontrasten
Da Ap, SV og Sp gjorde det samme i 2005, var mye annerledes. Det var før Facebook var allment og før iPhone var lansert, så det er veldig lenge siden.
Det var nytt i norsk etterkrigshistorie. Ap i en samarbeidsregjering. Sp i et venstresidesamarbeid. SV i regjering. Ap var mer enn dobbelt så store som Sp og SV til sammen. Sp var minste parti i regjeringen.
Det var tre overbevisende partiledere som kickstartet valgkampen side om side i juni og slang 155 punkt i bordet for en Ny kurs for Norge.
De ville vise vilje og dermed evne. Arbeiderbevegelsen, landbruksbevegelsen, kvinne-, freds- og miljøbevegelsen applauderte begge deler.
Noen stortingsperioder senere sitter vi på en veikro uten et tilsvarende veikart.
Støre snakker varmt om flertall, SV og EØS. Vedum er mot alle tre tingene. Støre sier han vil lede regjeringen, Vedum sier ikke at Støre skal det.
Når «På grunn av» snakker om dette, flakker «På tross av» litt med blikket. Støre tar seg til nesen, smiler litt og ser i motsatt retning av der Vedum sitter.
En ting er tematiske overskrifter, noe annet er det konkrete politiske alternativet:
Hvor annerledes blir faktisk
- skatte- og avgiftsnivået
- klimapolitikken
- ruspolitikken
- forsvar og politi
- styringen av sykehusene
- innvandringspolitikken
ved et regjeringsskifte? De konkrete politiske løsningene?
Det vet vi først etter valget.
«Folk stemmer på partier, ikke regjeringer», er Vedums mantra.
Det er riktig. Da Solberg gikk til valg i 2013 garanterte riktignok fire partier for samme statsminister. Samtidig gikk det flere uker fra valgdagen til man visste hvilke partier som kom ut på slottsplassen i oktober. Gjennom to perioder har Solberg-regjeringen som kjent hatt de fleste mulige sammensetninger. De rødgrønne hadde til og med et navn på dette: Borgerlig kaos.
Uansett er det likevel slik at den viljen og evnen som var å se allerede på Soria Moria konferansehotell i Holmenkollåsen på forsommeren i 2005 viste en plan og en retning. Forhandlingshotellet var allerede booket til etter valget.
Ap, SV og Sp viste en stolthet og en samordnet plan. En vilje til å fortelle om det og å stå sammen. De 155 punktene var ikke forhandlingsresultat, det var en oversikt over at tre parti hadde klart å skrive seg sammen i Stortinget. De ville snakke om at de hadde fått det til og kunne sees på som et lag.
Slik er det ikke nå.
Akkurat nå er det mest sannsynlige at Støre og Vedum når målet om å skifte ut regjeringen Solberg om 200 dager.
I så fall er det ikke på grunn av en enhetlig, tydelig og samstemt plan.
Men på tross av.